Abstract
Denne oppgaven omhandler ulike aspekter ved kvinners strikking i et 50-årsperspektiv, med vekt på kvinners motivasjon for strikking i dag. Dikotomien nytte/hygge har fungert som et analytisk grep for å belyse eventuelle endringer over tid, eller ulike mentaliteter i felles samtid. Jeg hevder imidlertid at nyttebegrepet knyttet til strikking har endret innhold i den perioden som ligger til grunn for denne undersøkelsen. Mens strikkingens nytteaspekt tidligere var forbundet med økonomisk besparelse – og ren nødvendighet dersom vi beveger oss ennå lenger tilbake i tid – har nytten i dag en annen dimensjon. Ressurs- og miljøhensyn kan stå som stikkord i denne sammenhengen. Videre har sosiologen Anthony Giddens` kontrastering tradisjon/refleksivitet utgjort en viktig innfallsvinkel for å forstå endringer i drivkreftene bak kvinners strikking.
Med utgangspunkt i spørrelistesvar og intervjuer har jeg undersøkt hvordan formidling av kunnskap om strikking har foregått, og på hvilke arenaer dette har funnet sted. Materialet viser at i hele den perioden som ligger til grunn for oppgaven, har overføringen skjedd ved at eldre kvinner har formidlet sine kunnskaper til etterfølgende generasjoner. Denne formidlingen har funnet sted i hjemmesfæren. Skolen har i all hovedsak bidratt til eventuell videreutvikling av basisferdigheter. Videre har jeg sett sy/strikkeklubben som en del av jenters og kvinners felles forståelseshorisont, og således som et fenomen man enten omfavner eller tar eksplisitt avstand fra.
Materialet viser dessuten at overføring av kunnskap om strikking ikke utelukkende handler om formidling av konkrete ferdigheter, men også om videreføring av normer og verdier i kulturen. Det dreier om hvordan allmenne verdier som det å være arbeidsom og flittig får et spesifikt kvinnelig uttrykk gjennom strikkingen, og samtidig hvordan mer tradisjonelle kvinnelige dyder så som omsorg og flid gjenspeiles i kvinners strikking.
Gleden over å skape noe, i tillegg til opplevelsen av selve strikkeaktiviteten som hyggelig i seg selv, utgjør en stor del av motivasjonen for kvinners strikking i dag. I en tid med masseproduksjon av tekstiler har jeg dessuten forsøkt å finne svar på hvorvidt eller i hvilken grad individualitet og unikhet har betydning for kvinners strikkemotivasjon anno 2006.