Folkeminnetekst og dens forhold til virkelighet : teoretiske perspektiver i folkeminnegransking

Abstract

Det er en ganske omfattende problemstilling som står sentralt i denne oppgaven, nemlig hvordan et slikt fenomen som folkeminnetekst forholder seg til kategorien ”virkelighet”. Det er tre virkelighetsdimensjoner jeg velger å snakke om i denne forbindelse – virkeligheten av teksten, virkeligheten i teksten (en intratekstuell virkelighet) og virkeligheten rundt teksten (en ekstratekstuell virkelighet). Den første virkelighetsdimensjonen gjelder måten folkeminnetekst eksisterer på og folkeminnetekstens særegenhet i forhold til andre tekster. Den intratekstuelle virkeligheten betegner et bilde av virkelighet som er dannet i selve teksten. Her viser jeg at selv om virkeligheten i teksten har den ytre virkeligheten som sitt referansepunkt og etterligner den, kan de ikke komme i direkte kontakt med hverandre. Riktignok er det mulig å snakke om en indirekte kontakt. Den indirekte kontakten skjer gjennom selve teksten som er en del av den ytre virkelighet og gjennom utøveren av teksten. Utøveren er på den ene siden et fysisk objekt i den fysiske verden, og på den andre siden er han/hun et produkt av sin tid og kultur med sin kulturelt betingete oppfatning av både virkelighet og seg selv innenfor denne virkeligheten. Den ekstratekstuelle virkeligheten dannes av de delene av den ytre virkelighet som er umiddelbart knyttet til folkeminneteksten. Det er enten fenomener og hendelser i den reelle verden teksten refererer til, eller aktører som har med tekstens tilblivelse og fortolkning å gjøre, dvs. utøver, innsamler, utgiver og forsker. Deres egne oppfatninger av virkeligheten skaper også tekstens nye virkelighet. De tre virkelighetsdimensjonene slutter seg på den måten sammen, overlapper hverandre og inngår i et vekselvirkningsforhold.

I min analyse tar jeg utgangspunkt i den franske poststrukturalistiske tekst- og kulturteori og filosofi, og henviser til slike navn som Roland Barthes, Julia Kristeva, Michel Foucault og Gilles Deleuze. Den russiske filologen og kulturforskeren Mikhail Bakhtins teorier trekkes også inn i aktuelle sammenhenger. De poststrukturalistiske teoretiske funn som var ment å anvendes på litteratur og (delvis) kultur generelt, brukes her på folklore og illustreres ved hjelp av norske sagn. Dette innebærer en fordypning og videreutvikling av de teoretiske påstandene, samt utarbeidelse av en egen teori og metode som kan brukes ved analyse av andre typer tekster som hører til folkekulturen.

Til slutt kommer jeg til den konklusjonen om at problemstillingen åpner vei til overgangen på et bredere plan. Møtet mellom folkeminneteksten og virkeligheten, og mellom de tre virkelighetsdimensjonene kan ses på som legemliggjørelse av ideen ”metamorfose” når enhver bevegelse hos partene uunngåelig setter i gang forandringsprosessen som berører de øvrige partene og dermed forandrer hele virkelighetens bilde.