Abstract
Min masteroppgave handler om endring i bunader, en type drakter man gjerne anser for å være uforanderlige. Materialet er hentet fra Sunnmøre, hvor det fantes bunader fra slutten av 1800-tallet. Målet med oppgava er å forstå hvorfor det ble utarbeidet nye Sunnmørsbunader på 1920- og 30-tallet, når det allerede fantes bunader i distriktet.
Undersøkelsen tar for seg folkedraktene fra perioden 1760-1860 og Sunnmørsbunader fra perioden 1900-1940. Jeg undersøker jeg hva som utløste revitaliseringen av folkedrakta, hva prosessen ble begrunnet med og hvilke resultater den fikk. Jeg begynner analysen med å undersøke hva som kjennetegner folkedraktmaterialet på Sunnmøre i perioden 1760-1860. Analysen av folkedraktmaterialet viser at det fantes ulike draktskikker på Indre og Ytre Sunnmøre. Jeg hevder at Indre og Ytre Sunnmøre er to forskjellige draktområder.
Folkedraktene gikk ut av bruk på Sunnmøre rundt 1860, men allerede på 1870-tallet begynte bydekvinner på Sunnmøre å bruke etterligninger av slike drakter til festbruk. Jeg mener at en revitalisering har funnet sted, det vil si at draktene har blitt løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng og satt inn i en ny. I den nye sammenhengen har de fått et nytt innhold: De er ikke folks vanlige klær, de er spesielle festdrakter som signaliserer identitet. Bunader er derfor et annet fenomen enn folkedrakter, de er folklorismefenomener. Siden det var bygdekvinner som begynte å bruke bunader først, og ikke bykvinner som tidligere antatt, mener jeg at forestillingen om bunad som urbant fenomen må nyanseres.
Rundt 1920 startet en ny revitaliseringsprosess. Jeg mener at årsaken til dette var framveksten av et nytt bunadsyn som kom med Klara Sembs økende innflytelse på bunadfeltet. Mens de tidlige bunadene var fritt utformet, mente Semb at bunadene måtte se ut som folkedraktene. På forespørsel fra Semb utarbeidet ålesundskvinnen Ragnhild Vogt-Svendsen ti nye Sunnmørsbunader, de såkalte mønsterbunadene. Det finnes elementer fra folkedraktene i mønsterbunadene, men gjennom seleksjon, revidering og nyskaping ble draktene omformet i så stor grad at jeg hevder at bunadene er designede drakter.
Semb og Vogt-Svendsen begrunnet behovet for nye Sunnmørsbunader med at de gamle bunadene var stygge og uekte. Samtidig ble mønsterbunadene formidlet til publikum gjennom hyppige utstillinger, mediadekning og kursvirksomhet. Resultatet var at Vogt-Svendsens mønsterbunader utrangerte de andre bunadtypene i løpet av 1930-tallet.