Alternative kvinneligheter : om kvinners bruk av magedans i Norge

Abstract

Magedans er en danseform som har blitt populær i Norge i de siste årene. Opprinnelig kommer dansen fra den arabiske kulturen, men den har vært kjent og omtalt i Europa siden tidlig på 1700-tallet. Det er i hovedsak kvinner som danser magedans, i tillegg til at dansen fremhever kvinnekroppen gjennom både bevegelsesmønster og antrekk. Hovedproblemstillingen for denne avhandlingen er derfor; På hvilke måter forbindes magedans med kvinnelighet i et utvalg kvinners uttalelser? Gjennom kvalitative intervjuer med 13 kvinner som bor i Norge, undersøkes de ulike måtene som magedans kan settes i sammenheng med forskjellige aspekter ved kvinnelighet. Det teoretiske utgangspunktet for analysen er Jorun Solheims teori om kjønnssymbolikk i moderne kultur, og hvordan den er forbundet med bestemte forestillinger om det kvinnelige. Ifølge denne teorien befinner kvinnen seg ennå i dag i en symbolsk posisjon som et urent og grenseløst objekt. Samtidig er forestillinger om mannlighet, som noe rent og enhetlig, et ideal også for den moderne kvinneligheten. Dette synet på forholdet mellom kjønnene er en konsekvens av de monoteistiske religionenes tro på den ene mannlige skaper. Teorien bidrar til en dypere forståelse av ulike forhold knyttet til kvinnelighet, som kroppsidealer og viktigheten av kroppslige grenser. Siden magedans er en fysisk aktivitet er den godt egnet for å belyse hvordan disse forestillingene om det kvinnelige gjør seg gjeldende for noen av dagens kvinner. Gjennom informantenes uttalelser kan man se hvordan de gjennom magedansen kan tydeliggjøre og bearbeide disse problemstillingene, og til en viss grad også løse dem. Dette har også en sammenheng med hvordan den arabiske verden, eller ”Orienten”, tradisjonelt har blitt forstått i Nord-Europa kulturhistorie; som vår kulturs motsetning. Forestillingene om ”Orienten” har fra langt tilbake vært forbundet med kropp, kvinnelighet og seksualitet, og disse blir på forskjellige måter aktualisert gjennom dagens magedans. Avhandlingen konkluderer med at magedans er et rom for å finne frem til en kvinnelighet som på mange måter går på tvers av kvinneidealene i vår egen kultur. Samtidig er dansen åpen for ulike personlige tolkninger. Dermed er magedansen et rom for flere alternative utforminger av kvinnelighet.