El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem

Abstract

Denne teksten søker å avdekke ulike nivåer av meningslagene i det andinske gitarinstrumentet ronroco. Ronroco er en type charango og teksten undersøker variasjoner innenfor feltet av charangoer. Første del fokuserer på fortellingen om instrumentene, mens andre del tar utgangspunkt i byggingen av en ronroco for å avdekke variasjon i elementene som utgjør instrumentet. Tredje del trekker bånd til den latinamerikanske gitarinstrumenttradisjonen som helhet og søker å fremsette noen poenger rundt hvordan de latinamerikanske gitarinstrumentene (og andre instrumenter) har utviklet seg og forandret seg over tid. Teksten argumenterer gjennomgående for en forståelse av variasjon som en konstituerende del av håndverkstradisjon. En sentral konklusjon i arbeidet er at også musikkinstrumenter er flytende kulturgjenstander som formes og forandres gjennom praksis og gjennom produksjon av fortellinger og forklaringer i samtiden – og ikke ”ferdige” resultater av en determinert historisk årsakssammenheng.

Stikkord: ronroco, charango, latinamerikanske gitarinstrumenter, gitar, instrumentmaker, håndverk, tradisjon, kulturhistorie, etnologi, gjenstandsanalyse, materiell kultur, latinamerikansk musikk, organologi, musikkantropologi, etnomusikologi, Latin-Amerika, Andesfjellene, Bolivia,

In this work I seek to shred light upon the many layers of meaning contained in the Andean guitar instrument called ronroco. Ronroco is a type of charango and the text searches variation within the field of different charangos. The first part focuses on narratives and definitions about and within the instruments, while the second part describes the building of a ronroco in detail. This is done to problematize the variation in the different elements that constitute the instrument. The third part relates the ronroco and the charango to the broader context of Latin American guitar instruments and discusses questions related to changes, hybridization, variation and evolution within the tradition of making these instruments. A key argument throughout the paper is the understanding of variation as a central feature of handicraft traditions. The paper concludes that musical instruments as artifacts must be seen as products of a liquid culture that is formed and changed through praxis and through the production of narratives and explanations in the contemporary world – not as “finished” results of a determined historical connection of causes.