Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet

Abstract

Målet med denne undersøkelsen har vært å belyse noen trekk ved seterdrift i vår tid. Mens seterbruket var en helt nødvendig del av gårdsdriften mange steder i det førindustrielle jord-bruket, er seterdrift i dag en svært marginal virksomhet. Og i motsetning til tidligere, er seter-bruket nå et mer individuelt anliggende, og representerer snarere en motstrømskultur enn sedvane. Samtidig stilles det andre krav og forventninger til landbruket.

Undersøkelsen baserer seg på intervjuer med seterbrukere i Møre og Romsdal; både seter-brukere som har videreført en drift som var i gang da de overtok gården, og seterbrukere som på eget initiativ har tatt opp igjen seterdriften. Noen av gårdene driver økologisk, og fleste-parten av de som driver med ku har gamle raser som både er nøysomme og egner seg godt i terrenget på nordvestlandet. Mange informanter ga uttrykk for at det kan være fornuftig å ta opp elementer fra tidligere tiders jord- og husdyrbruk. Rent ytre sett kan det se ut som et utslag av nostalgi, men ut fra mitt materiale tror jeg heller at denne revitali¬seringen av seter-bruket dreier seg om realisme. Informantene mener rett og slett at seterbruket kan være en for-nuftig drifts¬form også i dag. Flere er opptatt av å utnytte mer av gårdens egne ressurser, og etablere et mer miljøvennlig og bære¬kraftig gårdsbruk. For en del dreier det seg om å innrette seg praktisk i hverdagen – det er for eksempel mye enklere å ha geiter på setra om sommeren.

At setra også både kan og bør være et tilbud til allmenn¬heten, er en side ved seterdriften som har blitt viktigere etter hvert for rundt halvparten av seter¬brukerne. Dette er i hovedsak de som driver med foredling og turisme. De har erfart at det kan være nød¬ven¬dig å drive en form for folkeopplysning all den stund mange utenfor næringen er ganske fremmedgjort overfor land-bruket. På setra kan folk flest få et innblikk i både husdyrstell, melking og foredling. Disse seterbrukerne er meget bevisste på at landbruks¬næringen har et stort ansvar i så måte, og dess-uten vil de gjerne vise hvilke verdier landbruket bidrar med i tillegg til kjøtt og melk.

Etter at de Regionale miljøprogrammene ble innført i 2005, har slike åpne setre etter hvert blitt premiert med ekstra tilskudd i flere fylker. I det hele tatt ser det ut til at seter¬brukere i dag til-leg¬ges nye roller; bl.a. som kulturlandskapspleiere, turistverter og pedagoger. Seter¬bruket har dermed fått en annen funksjon nå enn det hadde i det førindustrielle land¬bruket. Da handlet det primært om slått og annen fôrsanking med utgangs¬punkt i setra, og å skaffe gårdens folk et vinterforråd av melkeprodukter. Skal dagens setre være glansbilder eller ”ekte råvarer” i opplevelsesindustrien?