Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon

Abstract

Denne Masteroppgaven i kulturhistorie diskuterer hvordan tre filmer av Tancred Ibsen reflekterer konfliktlinjene i sin samtid og argumenterer for at Tancred Ibsens bruk av tradisjon og hans valg av disiplinering av noen sosiale avvik i de tre filmene bidro til å påvirke kulturprosessen i denne samtiden. Oppgaven argumenterer også for å se filmkunstneren Tancred Ibsen som bruker og fornyer av tradisjonen gjennom sin funksjon som forteller. En beskrivelse av noen sentrale linjer i Ibsens samtid vil illustrere filmenes politiske og kulturelle kontekst.

En rød vind blåste gjennom arbeiderbevegelsen etter første verdenskrig. Revolusjonen i Russland skulle feie vekk både religionens og borgerskapets undertrykkelse av den voksende nye klasse, arbeiderne. Kampretorikken dominerte den offentlige debatten. Norsk landskap var plaget av bølgende konjunkturer og skiftende regjeringer som forårsaket massekonkurser i sta tro på en liberal markedspolitikk og kronekurs knyttet til gull. Inn i dette landskapet, i det verste året av alle, i 1931, da den økonomiske stormen fra New York hadde nådd Norges kyst og druknet streik som våpen i klassekampen, åpnet Circus Varieté for den første norske spillefilmen med tale, Den store barnedåpen.

Den store barnedåpen var den første norske filmen som hentet handling fra norsk industriarbeidermiljø og gråbeingårdene på Oslos østkant, men først og fremst en problematisk konflikt mellom konservativ kristendom og arbeiderne. Konflikten er en avlegger av den lange og vedvarende teologisk striden som ble omtalt som ”kirkestriden”. Oppgaven drøfter hvordan filmen tar stilling i denne striden. I 1937 kom Fant, et melodrama om en bofast jente som roter seg bort i en sjarmerende skurk av en sjøfant på Sørlandet. Synet på sjøfanter, eller ”de reisende” hadde kommet tydelig negativt fram i debatten før steriliseringsloven ble vedtatt tre år tidligere. Mange hadde argumentert for at loven burde åpne for tvangssterilisering av de reisende. En annen hending som problematiserte de reisende var det som ble kalt kriseforliket i norsk politikk: Arbeiderpartiet la vekk ideen om revolusjon og dannet regjering med støtte fra Bondepartiet i 1935. Slagord etter dette vendepunktet var blant annet nasjonale integrasjon og regulering. De reisende falt utenfor denne rammen av nasjonal enhet som skulle løfte landet fordi de ikke lot seg integrere.

Oppgaven drøfter Fant i lys av disse holdningene. I 1939, i skyggen av tysk og italiensk fascisme og krigshandlinger, presenterte Tancred Ibsen, med sin stjerneskuespiller Alfred Maurstad, en Robin Hood lignende fortelling i filmen Gjest Baardsen. Filmens handling foregår i samtiden til den historiske Gjest Baardsen. Men oppgaven drøfter muligheten for at filmen allikevel får en betydning i sin samtid. Det gjøres ved å lese historien om den opprørske Gjest som til slutt valgte samarbeidslinjen, som en allegori på Arbeiderpartiets utvikling fra det var et revolusjonært parti i 1919-1923 til det inngikk et kriseforlik som innebar et samarbeide med det borgerlige Bondepartiet, og fortsatte en politikk i tråd med parlamentariske regler.