Abstract
Denne undersøkelsen fokuserer på stenhoggerkvinner på Spjærøy i perioden 1909-1921. Stenindustrien etablerte seg på Hvaler på slutten av 1800-tallet, der Spjærøy ble et arbeiderkulturelt sentrum. Mitt formål har vært å fokusere på stenhoggermiljøet som en arena der kvinner møtes og samhandler, og det er således et kulturmøteperspektiv som ligger til grunn for undersøkelsen. Som en arbeiderkultur representerte stenhoggermiljøet et nytt element i det tradisjonelle kystsamfunnet. Forholdet mellom de nyetablerte stenhoggerkvinnene og de lokale kystkvinnene har på tilsvarende måte blitt belyst fra et kulturmøteperspektiv. Jeg har benyttet meg av et relasjonelt kulturbegrep, i den forstand at det er interaksjonen mellom kvinnene har stått sentralt i undersøkelsen. Kvinnenes kulturmøter er belyst gjennom å fokusere på samhold og motsetning, der målet har vært å avdekke hva som knyttet dem sammen og hva som skilte dem fra hverandre.
Interaksjonen mellom stenhoggerkvinnene er belyst ved en kvalitativ analyse av deres foreningsvirksomhet. Ved å benytte meg av en prosessuell innfallsvinkel til dikotomien samhold og motsetning, avtegner skillelinjene mellom stenhoggerkvinnene seg som verken absolutte elller konstante, men snarere som dynamiske verdier som hele tiden varierte i takt med situasjonen. Analysen viser hvordan samhold og motsetning ble tillagt ulik betydning i ulike sammenhenger. Dette reflekterer samtidig stenhoggerkvinnene som en sammensatt gruppe der ulike holdninger og verdier gjorde seg gjeldende, men også som aktører som aktivt forholdt seg til sine omgivelser og den situasjonen de befant seg i.
Forholdet til lokalbefolkningen var konfliktfylt og preget av motsetninger. Motsetningsforholdet er blitt analysert ved hjelp av Norbert Elias` studie av The Established and the Outsiders, og viser hvordan stenhoggerkvinnene ble utsatt for moralsk stigmatisering og sosial differensiering. Virkemidler som sosial kontroll og stereotypisering ble tatt i bruk for å opprettholde motsetningsforholdet. Relasjonen mellom kvinnene er samtidig sett i lys av gjeldende kjønnsroller, der ulike syn på kvinnelighet var en bærende faktor i motsetningsforholdet. Resultatet var et polarisert samfunn, der man fokuserte på ulikhetene mellom hverandre, og kan således knyttes til et statisk kulturbegrep.
Nye kontaktflater og endrede handlingsmønstre, forstått opp i mot strukturelle endringer og nye kjønnsidealer, flyttet fokuset til det man hadde til felles, og kan dermed knyttes til et dynamisk kulturbegrep. I kjølvannet av dette ble motsetninger snudd til samhold, både innad i stenhoggermiljøet, men også i relasjonen mellom stenhoggerkvinnene og kystkvinnene.