Detaljenes disiplin : fangers fengselsopphold i Kristiania Landsfengsel for kvinner i perioden 1900-1927

Abstract

I denne masteroppgaven i Kulturhistorie har jeg undersøkt hvordan kvinner som var dømt for grove kriminelle handlinger ble straffet. Tidsperioden er 1900 til og med 1927 og fangene sonet i Kristiania Landsfengsel for kvinner. Selve fengselet var det gamle Tukthuset som var plassert i Storgaten 33 i Kristiania. Jeg reiser spørsmålet: Hvordan regulerte og gjennomførte det norske samfunnet ved justis- og fengselsvesen fengselsopphold for kvinner i perioden 1900-1927. Det var en justiselite som ved sine idéer og intensjoner direkte påvirket fangenes fengselsopphold. De utarbeidet en mengde reglementer, forskrifter og instrukser som regulerte fangenes liv bak murene. Disse reglene ble omgjort til praksis av fengselsdirektør, prest, lege, lærerinne og alle de andre fengselsansatte. Undersøkelsen bygger på nærstudie av arkivmateriale fra Kristiania Landsfengsel og Justisdepartementet. Nærlesingen med fokus på tekstene har gitt tilgang til fangeoppholdets særpreg og kjennetegn, mønstre og sammenhenger. Denne oppgaven tar for seg hvordan dømte kvinner ble omgjort til fanger i løpet av de tre første dagene, innesperret i egne mottagelsesceller. Videre fokuserer jeg på selve fengselsoppholdet med innesperringen i eneceller, sanitære forhold, hvordan fangene ble luftet i luftegårder, skoleundervisning, sykdomsforhold og fangens fritid. Sentralt står også disiplineringen av kvinnene. Den foregikk fra første dag gjennom pliktarbeid, religionspåvirkning, klasseinndeling av fangene, fokusering på regelbrudd og refselser for disse. Kosthold og måltidsordningen i fengselet er drøftet med vekt på detaljstyringen. Jeg har benyttet meg av tre teoretiske tilnærminger. Kvinnenes første dager som fanger drøftes med et ritualteoretisk blikk for å sette de regisserte handlingene inn i et større meningsunivers. Tilnærmingen er i stor grad påvirket av Arnold van Gennep og Victor Turner. Fengselsprest og fanger hadde relativt ofte kontakt og deres forhold drøftes med utgangspunkt i Michail Bakhtins teori om dialogisme. Selve fengselsoppholdet og disiplineringen er inspirert av Michel Foucaults tanker om disiplinering og straff.