Abstract
Iscenesettelsen av privatsfæren, både som det lune og koselige hjemmet, og forvandlingen til det lyse og luftige ikke-hjemmet som frembys i markedet for salg, er hovedfokus i denne oppgaven. Jeg vil besøke ”virkelighetens” verden og ”drømmens” verden og søke å observere, i et kulturanalytisk perspektiv, hva som kvalifiserer til å skape den ene eller andre av de to ”verdener”.
Innredning av hjemmet kan sees som en del av den moderne folkekulturen. Hjemmet fremstår som en kompleks sammenveving av forholdet mellom mennesker og ting og det er gjennom hjemmet vi ordner tiden og livet.
Jeg har foretatt en feltstudie hvor jeg har fulgt den forvandlingsprosessen hjemmet gjennomgår i forbindelse med salg. Hensikten har vært å dokumentere fenomenet boligstyling, slik det fremstår som en motetrend innen boligbransjen. Første fase går ut på å se objektet som et hjem, i andre fase sees objektet som en vare, der jeg ser på hjemmet slik det presenteres i salgsprospekt og annonse. I siste fase sees det nyetablerte hjemmet.
Kulturanalysen er inspirert av de svenske etnologene og kulturhistorikerne Billy Ehn og Orvar Löfgren. Kulturbegrepet er innholdsrikt og jeg søker å gi det et innhold hvor ”kultur innebærer at vi interesserer oss for de koder og forestillinger som mennesker, mer eller mindre bevisst eller ubevisst deler, og som de kommuniserer og bearbeider i sosial handling”. I forlengelsen av dette kan kultur sees i et handlingsrettet perspektiv og som en måte å organisere sine erfaringer på. Dette kan videre knyttes opp mot hvordan den franske sosiologen Pierre Bourdieu taler om habitus.
Hjemmet er også porten ut til nye opplevelser, som i sin tur tas med hjem i form av minner og suvenirer. Med ønsket om i hjemmet å være omgitt av sine kjente, kjære ting og minner og en kosekrok å sitte i – kan det se ut til fremdeles å være et ideal at ”…der er ikke bare møbler og kjøkkenutstyr, men de tusener av ting som gjør et hjem lunt og koselig…” (1929).