Fra arbeidshest til Fordson : traktorens endringer i Stanges arbeid og landskap 1912-1970

Abstract

Hvilke materielle og immaterielle endringer skjedde ved overgangen fra hest til traktor i perioden? I hvilken grad var dette gjennomgripende endringer? Denne oppgaven viser endringsprosessene i landbruket i Stange kommune på Hedmarken 1912-1970. Oppgaven viser også innføringen av traktoren som en prosess hvor nye kulturelementer gradvis er blitt en del av landbruket, mens andre er blitt erstattet. Dette har igjen ført til at relasjoner ble endret, både i det materielle og det immaterielle landskapet. Til tross for store endringer i teknologi, nye redskaper og landskap representerer ikke disse endringene noen form for brudd eller at en livsform opphørte. Traktoren fikk innpass i Stange på et tidlig tidspunkt sammenlignet med innføringen av traktoren nasjonalt. I 1912 investerte en bonde i bygdas første traktor. Men hvilke faktorer spilte inn for at traktoren skulle få en allmenn utbredelse, og hvordan fikk traktoren innpass? Oppgaven viser at teknologien måtte videreutvikles gjennom tre stadier før traktoren ble allemannseie. Traktoren erstattet hesten som trekkraft, og en erfaringsbasert kommunikasjonsform og relasjon ble erstattet med kunnskap om traktorteknologi. Arbeidet ble endret på fra bondesamfunnets barnesosialisering i arbeidsfellesskapet til at den oppvoksende generasjon bønder fikk sin kompetanse fra landbruksskolen. Arbeidstiden ble forandret ved det ikke lenger var behov for å strukturere dagen etter hestens behov for hvile og fôr. Arbeidsfellesskapet på gården ble erstattet redskaper som gjorde at bonden klarte det meste arbeidet på egenhånd. Dette viser samtidig hvor stor påvirkning traktoren og redskapene hadde på endringene av de sosiale rammene på gården. Skogsarbeidet ble også endret ved at nye transportmidler erstattet koielivet. Overgang fra hest til traktor påvirket landskapet både på en direkte og indirekte måte. Konsekvensene av kanaliseringspolitikken skapte et mer monotont åkerlandskap. I jordbrukslandskapet måtte landskapet tilpasses for en bedre arealutnyttelse og fremkommelighet. Med traktoren oppsto det nye relasjoner til landskapet for bonden, noe som endret naturkontakten. Samspillet mellom redskapsutviklingen, utviklingen av trakorteknologien og landskapet var avgjørende for at hesten fullt ut skulle bli erstattet med traktoren både i jord- og skogbruket. Dette viser hvordan det materielle i stor grad er med på å forme våre omgivelser både materielt og immaterielt, og at det i relasjonen mellom traktoren og mennesket var en gjensidig påvirkning. Endringene i arbeid og landskap har vist at flere faktorer som naturforutsetninger, driftsmåter, økonomi, antallet arbeidsfolk og gårdsstørrelse har gjort at endringsprosessene på den enkelte gård har vært svært forskjellige. Denne oppgaven viser hvordan teknologien har gjennom en kontinuerlig utvikling endret behovet for manuell arbeidskraft.