Abstract
Kongsvinger festning er et av fjorten nasjonale festningsverk som er i ferd med å tas i ny bruk etter at de ikke lenger brukes som militære forsvarsanlegg. Festningen er nå under store forandringer, og enkelte av bygningene skal brukes til hotellvirksomhet, restaurant, teater og utstillingslokaler. I tillegg brukes festningen til mange ulike typer kulturarrangementer. Hvordan festningen brukes, kan si noe mer generelt om hvordan moderne vestlige samfunn bruker fortiden aktivt i sosial minneproduksjon, eller mer spesifikt i kulturarvsproduksjon.
I denne oppgaven har jeg ønsket å finne ut hvordan Kongsvinger festning blir iscenesatt gjennom ulike former for bruk. Dette har jeg gjort gjennom tre delstudier hvor jeg har sett på hvilke elementer av festningens fortid som blir trukket fram som viktige, og hvordan Kongsvinger festning fortelles inn i en større, nasjonal historiefortelling gjennom de ulike iscenesettelsene. Jeg har studert hvordan festningen blir iscenesatt fra et forvaltningsståsted ved å se på hvordan det argumenteres for vern, samtidig som reguleringen i praksis kan fortone seg annerledes. Deretter har jeg tatt for meg museet på festningen og de fire utstillingene som er der, og sett på hva slags type fortellinger disse inneholder. Til sist har jeg sett på to arrangementer; festningsspillet og gjenoppføringen av slaget på Lier 1808. Der ser jeg på hvordan elementer fra fortiden blir fortalt om og framført på nytt for å fortelle om festningen og dens rolle i veien til norsk selvstendighet.
De tre undersøkelsene viser til sammen hvordan sentrale hendelser i det som kan kalles den norske frihetsfortellingen, spesielt hendelser som peker på årstallene 1814, 1905 og 1945, blir plukket ut og konkretisert. Fortellingene blir fortalt som en del av Kongsvinger festnings historie, som gjør at festningen blir tillagt mening gjennom tilknytningen til disse hendelsene. Gjennom denne tilknytningen blir festningen skapt og gjenskapt som besøksmål, som symbol som kan fungere som en identitetsskaper, og som legitimeringsgrunnlag for Forsvarets eksistens også i dag. Studiet kan derfor si noe om hvordan fortidige hendelser blir brukt til å skape mening i samtiden. Når et sted blir knyttet til både lokal, nasjonal og europeisk historie, blir det gitt en viktig betydning som kulturminne.