| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne oppgaven fremstiller jeg Jam-mgon Kong-spruls (1813-1899) ideologi i tilknytning til ris med-bevegelsen, en religiøs bevegelse som søkte å behandle tibetansk religion på en upartisk måte (ris med).
Jam-mgon Kong-sprul anses for å være en av grunnleggerne av denne bevegelsen, jeg betraktet det derfor som interessant å oversette hans verk Ris med chos byung (En upartisk (fremstilling) av dharmas opprinnelse) for å se på hvilke aspekter ved tibetansk religion han selv la til grunn for den uttrykte upartiske holdningen.
Chos byung tilhører en egen genre i tibetansk historiografisk litteratur. Jeg søkte derfor i
kap. 2 å vise til andre historietekster fra beslektede genre som hadde en lignende struktur og et lignende innhold som Ris med chos byung. Dette var for å se om Ris med chos byung hadde et særpreg ved sin upartiske fremstilling som atskilte seg fra de andre tekster, eller om den føyde seg inn i en etablert historiografisk genretradisjon.
Kapittel 3 og 4 plasserer oppgavens tema i historisk kontekst. Der gir jeg et omriss av Kong-spruls liv basert på hans selvbiografi (rnam thar), i tillegg til å redegjøre for den historiske utviklingen av ris med i Tibet. I buddhistisk læremessig kontekst redegjør jeg for hvordan Kong-sprul legitimerte en upartisk holdning til læren, hovedsakelig basert på hans oppfatning av de tre løftene (sdom pa gsum, skt trisamvara). Som det kommer frem i Ris med chos byung har Kong-sprul klare preferanser med hensyn til de ulike buddhistiske læretradisjonene. Kong-sprul anså den såkalte tomt for alt annet (enn seg selv) -filosofien (gzhan stong) som den dypeste formen for buddhistisk lære. I denne sammenheng forklarer jeg de grunnleggende ideene ved denne filosofien ved å sette den opp mot sin filosofiske rival, tomt for seg selv -filosofien (rang stong).
Kapittel 5 konstituerer hoveddelen av oversettelsen av Ris med chos byung. I denne delen av oversettelsen fokuserer jeg på den delen av teksten som fremstiller den historiske opprinnelsen til de ulike religiøse skolene i Tibet. Formålet med denne oversettelsen er relatert til kapittel 2. Der søkte jeg å vise Kong-spruls evne til å fremstille den historiske opprinnelsen til de religiøse skolene i Tibet, samt bon-religionen, på en upartisk måte. I den forbindelse vil jeg se om Kong-spruls fremstilling atskilte seg fra de andre tekstene jeg sammenliknet den med, og slik sett om dette var et eventuelt særpreg ved teksten.
I kapittel 6 oversetter jeg de delene av Ris med chos byung der Kong-sprul legger til grunn sine filosofiske preferanser. Disse delene er integrert i en analyse der jeg søker å redegjøre for hvordan Kong-sprul holdt gzhan stong-filosofien for å være den dypeste og mest omfattende buddhistiske læren, særlig ved å benytte seg av sentrale begreper fra Ratnagotravibhaga. I tillegg legitimerer og autoriserer han dette synet ved å knytte den opp mot Buddha Sakyamuni og videre gjennom en ubrutt suksesjon av tilhengere fra India til Tibet. Deretter diskuterer jeg hvordan Kong-spruls pragmatiske syn på gzhan stong-filosofien ikke kun så den som den dypeste formen for buddhistiske lære, men også at ved å utøve og å realisere denne læren integrerte man samtidig alle andre læretradisjoner. Han holdt altså den buddhistiske lære for å ha en hierarkisk struktur med gzhan stong som den integrerende og altomfattende læren, uten at den fantes motsetninger dem imellom.
Avslutningsvis, i kapittel 7, oppsummerer jeg hoveddelene i oppgaven og framlegger svarene på de viktigste spørsmålene jeg ville ta stilling til. I forbindelse med Kong-spruls ideologi i Ris med chos byung er det hans syn på gzhan stong-filosofien som må anses for å være det viktigste bidraget i tilknytning til forståelsen av ris med-bevegelsen. Hans fremstilling av den historiske opprinnelsen til de ulike skolene ser ut til å følge en etablert genretradisjon og er slik sett ikke noe som konstituerer en særpreget upartisk holdning. Derimot, det å hevde at gzhan stong-filosofien konstituerer en upartisk tilnærming til buddhistisk lære er en omstridtholdning som vil være interessant å gå nærmere i sømmene for å se i hvilken grad det utgjør et akseptert syn blant andre ris med-tilhengere, og slik sett om det kan være kimen til en ris med-ideologi i buddhistisk lære. | nor |