Pippi og Emil i den arabiske verden : en studie av graden av tilpasning av de arabiske oversettelsene av Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget

Abstract

Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget er to av Astrid Lindgrens bøker som er blitt oversatt til arabisk. Formålet med denne oppgaven var å se på hvordan ulike aspekter ved originaltekstene ble behandlet i oversettelsene. Mine innledende hypoteser gikk ut på at ulike normer for barneoppdragelse i kilde- og målkultur kunne føre til endring i karakteristikk av hovedpersonene i bøkene. Jeg antok også at det språklige stilnivået ville være et annet i oversettelsene, med tanke på den muntlige stilen til Astrid Lindgren sammenlignet med tendensen til å bruke standardarabisk i barnelitteratur, også i dialoger. Jeg ville også se på behandlingen av kulturelle markører i oversettelsene. Når det gjelder den første hypotesen, ga dette seg ikke så stort utslag i oversettelsene som jeg hadde antatt. De fleste antiautoritære trekk ved hovedpersonene er bevart i oversettelsene. Når det gjelder det språklige stilnivået, er det slik jeg antok, blitt betydelig annerledes i den arabiske oversettelsen av Pippi Langstrømpe enn det er i originalen. Den uformelle stilen er vesentlig for denne bokens helhetlige inntrykk, og bruken av standardarabisk med begrenset registervariasjon medfører derfor et stort tap. Stilen i den arabiske Emil i Lønneberget avviker noe fra standardarabisk, og jeg ser dette som et forsøk på å nærme seg stilen til Astrid Lindgren. De to oversettelsene jeg har studert, har benyttet vidt forskjellige oversettelsesstrategier, hvor den ene har domestisert og den andre har beholdt det som er fremmed. Pippi Langstrømpe, som er den som er domestisert, framstår som mindre utfordrende enn originalen ved at det lagt til mange forklaringer, og da ikke bare av kulturell art. Emil i Lønneberget vil imidlertid kunne være mer utfordrende for målpublikum enn for kildepublikum i og med at den har bevart alt det fremmede, og det derfor er mye ukjent for målpublikum.