Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001 : -en studie av pakistanske holdninger til ekstremisme, jihad, Vesten, og Pakistans rolle i kampen mot terror.

Abstract

Oppgaven er en studie av Pakistanske holdninger etter 11. september 2001. Jeg har forsøkt å undersøke og presentere pakistanske holdninger i forhold til fire dimensjoner; Vesten, hellig krig (jihad), sekterisme, og Pakistans rolle i kampen mot terror. Mine undersøkelser baserer seg blant annet på intervjuer med 80 respondenter i Pakistan. Jeg har sammenfattet resultatene av disse intervjuene med intervjuer av åtte informanter på høyere nivå i Pakistan, og med sekundærlitteratur på urdu og engelsk/norsk. Nedenfor er et sammendrag av mine funn: Pakistan har i høy grad blitt preget av terrorhandlingene mot USA 11. september 2001. Dette kan ses og oppleves innen nesten alle sfærer av det pakistanske samfunnet. Grobunn for radikalisme har, som jeg diskuterer i oppgaven, vært tilstede i det pakistanske samfunnet i en årrekke. Hendelsene 11. september 2001 har medført en anskueliggjøring av denne radikalismen, som tidligere var uttrykt mer implisitt, og begrenset i omfang. Det har oppstått en økt radikalisering innen visse sfærer av det pakistanske samfunn. Radikalismen kommer oftest til uttrykk som negativ retorikk mot Vesten generelt, og USA spesielt. Enkelte radikale elementer har sågar utført aksjoner mot vestlige interesser og personer i Pakistan. Den sekteriske volden i Pakistan nådde i 2004 et nytt høypunkt i Pakistans korte historie, og det er grunner til å tro at dette skyldes den økte radikaliseringen blant ekstremistbevegelsene, samt myndighetenes manglende evne til å kontrollere disse. Med Pakistans nåværende politikk synes ikke denne radikalismen å reduseres på kort sikt. Noen av de radikale ekstremistbevegelsene forsøker å rettferdiggjøre en kamp mot myndighetene og fører en retorisk motstand mot Vesten. Pakistan synes å være fanget i et forhold mellom sine forpliktelser til antiterrorkoalisjonen GWoT, og forholdet til sitt eget lands borgere. President Musharraf er totalt avhengig av å balansere dette forholdet meget forsiktig, både av hensyn til sin egen sikkerhet, men også av hensyn til et potensielt kupp fra militærets egne rekker. Det er kun et lite antall pakistanere som støtter radikale voldshandlinger mot Vesten. De aller fleste tar sterkt avstand fra bruk av terrorisme som et middel i å nå politiske målsetninger. Det er imidlertid en marginal gruppe pakistanere som hevder at terrorhandlinger er eneste svarmulighet på det de anser som vestlige overgrep mot den muslimske verden. En ting synes også klart; etter at Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet har mange av bevegelsene der, inkludert al-Qaida operatører, flyttet sitt tilholdssted til Pakistan. Pakistan vil derfor måtte nedkjempe ekstremist- og terroristbevegelser i lang tid fremover.