Strategies of authentication in Japanese experimental music

Abstract

I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg på hvilken måte japanske eksperimentelle musikere forholder seg til krav om autensitet. Det finnes ingen klar definisjon på autensitet, og inneholdet i ordet kan i stor grad variere utifra hvem som bruker det og i hvilken situasjon det brukes. Allikevel finnes det enkelte definisjoner som har hatt større gjennomslagskraft enn andre. Kort oppsummert blir det som av en eller annen grunn oppfattes som 'ekte' og 'ikke kopiert' også ansett som autentisk. I en musikksammenheng kan det brukes om ulike former for folkemusikk, fordi folkemusikk representerer den ‘ekte’ kulturen den oppsto i. Dette kalles ofte kulturell autensitet. Personlig autensitet oppnås i det en musiker eller gruppe musikere fremfører musikk med ett personlig budskap. Kommersiell pop-musikk oppfattes derfor av mange som lite autentisk fordi dens funksjon i stor grad er å generere penger til plateselskaper. Fordi dette er en av hovedprioriteringene i kommersiell musikk, krever det at musikken følger en rekker konvensjonelle regler og strukturer. På den annen side finnes eksperimentell musikk. Eksperimentell musikk oppfattes ofte som mer autentisk en kommersiell musikk fordi den først og fremst krever individualisme, kreativitet og originalitet. I Japan finnes det i dag et innflytelsesrikt eksperimentelt musikkmiljø, som i økende grad har fått oppmerksomhet fra tilsvarende miljøer i vesten. Mange japanske musikere har fått oppmerksomhet i vesten for sin utradisjonelle og kreative tilnærming musikk. Samtidig finnes det en rekke stereotypier og fordommer om japanere som i sin ytterste konsekvens ville tilsi at et slikt miljø ikke kan oppstå i det japanske samfunnet. Både i vesten og i Japan er det en utbredt oppfatning at japanere er gruppeorienterte i motsetning til individualistene i vesten. Japanere er teknisk flinke men har vanskelig for å uttrykke sin egen personlighet. En av de kanskje mest utbredte fordommene er at japanere kopierer vesten mens de selv er uoriginale og lite kreative. Flere av disse antatte karakteristikkene ville gjøre det umulig for japansk musikk å kunne oppfattes som autentisk. I denne oppgaven vil jeg forsøke å vise hvilke strategier Japanske musikere har tatt i bruk for å imøtegå dette problemet.

In this paper I have chosen to write about authenticity and the way Japanese experimental musicians relate to this concept. There is no exact definition of authenticity and the meaning of them term may change depending on who is using it and in what context it is used. However, some definitions have had more operational power than others. In general, those things that are considered ‘authentic’ are ‘real’ and ‘not copied’ things. In music, various types of folk music are often considered authentic because they are thought to represent the cultures they emerged from in an uncontaminated way. This is what ethno-musicologists call ‘cultural authenticity’ while ‘personal authenticity’ is the kind of authenticity that a group or a solo artist achieves when performing music written by themselves and that has some sort of basis in personal opinions and/or convictions. Because pop music in some cases is produced with the expressed intent of generating money for major record labels, it is generally regarded as less authentic than music produced for the purpose of expressing some kind of message. Furthermore, mainstream pop music will quite often follow established rules and musical structures, and does not necessarily emphasize innovation and creativity. On the opposite side of the scale is experimental music. Experimental music is often considered to be more authentic than commercial music because it to a large degree focused on originality, creativity and individualized forms of expression. In Japan there exists today a small but influential experimental music scene. This scene has had an increasing influence on similar scenes in Europe and America, and many Japanese musicians have been acknowledged for their unconventional and original approach to music. At the same time, certain assumed characteristics and stereotypes concerning Japanese people and Japanese society would suggest that they are culturally and ethnically handicapped in creating such a scene. One of the most prevalent stereotypes both in the west and in Japan, is that the Japanese are group-oriented, as opposed to the individualized people of the West. Japanese musicians are seen as technically skilled but unable to express their own personalities. They are seen as inclined to copy and emulate Western music, without contributing anything truly original. These stereotypes can be an obstacle for Japanese musicians wishing to achieve authenticity. In this paper I will try to point out some of the challenges Japanese musicians have faced and what kind of strategies they have employed in order to authenticate their music.