Teatermaskens former og funksjoner : - en maskehistorie

Abstract

Sammendrag

I denne oppgaven tar jeg for meg teatermaskens historie fra den greske antikken og fram til i dag. I den første delen gis det et overblikk over teatermasken som dramatisk virkemiddel ved å se på maskens generelle aspekter. Disse kaller jeg maskens psykologiske aspekt, teatermaskens form, teatermasken og skuespilleren og teatermaskens dramatiske funksjoner.

Jeg ser nærmere på antikken, middelalderen, italiensk renessanse, modernismen og postmodernismen. Under den greske antikken fokuseres det på maskens rituelle, praktiske og dramatiske funksjon. I kapittelet om middelalderen redegjøres det for maskens anvendelse i folkelige maskeringsformer, som karnevalet, mumming og teatermaskering i mysteriespill og hos gjøglere. I middelalderen var maskebruk utbredt, noe som kommer til syne ved bredden i uttrykksformen. Som eksempler nevnes fremstillingen av djevler og Gud med masker i mysteriespillene.

Jeg tar også for meg commedia dell’arte-tradisjonen under den italienske renessansen. Her ser jeg særlig på maskenes ulike dramatiske funksjoner. Under kapittelet om modernismen skilles det mellom reteatralisering og senmodernisme. Til den første kategorien sorterer Alfred Jarry, Gordon Craig, Vsevolod Meyerhold og Jacques Copeau. Til den neste hører Antonin Artaud og Bertolt Brecht. Jeg tar så for meg en videreføring av maskebruk fra modernismen representer med Jacques Lecoq, Ariane Mnouschkine/Théâtre de Soleil og Suzanne Ostens samarbeid med My Walther. Postmodernismens anvendelse av masker illustreres gjennom Guerilla Girls og Kjartan Slettemarks skismatiske bruk av teatermasker. Avslutningsvis består oppgaven av en kort redegjørelse av hvordan masker blir brukt og hvilke funksjoner de har i dagens teater. Mitt arbeid viser at det eksisterer en kontinuerlig og lang masketradisjon innenfor teatret, men at denne kommer til uttrykk på svært ulike måter i samtidens scenekunst.