"Avstand og Nærhet" : En postdramatisk lesning av teatertendenser i Oslo 2004-2006

Abstract

Oppgaven tar for seg det postdramatiske teatret i Norge anno 2006. Min hovedproblemstilling har vært å lete etter postdramatiske teknikker i bruk på norske teaterscener. Derfor har jeg tatt utgangspunkt i Hans-Thies Lehmanns Postdramatic Theatre, og oversatt og samlet hans oversikt over karaktertrekk i det postdramatiske teatret til norsk. Lehmanns opprinnelige 11 karaktertrekk har i min oppgave blitt samlet til fem, og med utgangspunkt i disse har jeg gjort tre postdramatiske lesninger av norske oppsetninger. Som et samlende tema for oppgaven har jeg valgt Lehmanns kategori ’warmth and coldness’, som jeg har kalt ’avstand og nærhet.’ Oppgaven omhandler tilskuerens rolle innenfor det postdramatiske teatret, og i likhet med Willmar Sauter og Jaquelin Martin ser jeg kommunikasjonen mellom tilskuer og utøver som grunnleggende for teaterforestillingen. Det er denne prosessen som danner utgangspunktet for oppgaven.

Oppgaven er tredelt, hvor jeg i første del gjør rede for mitt teoretiske utgangspunkt. Min metodiske framgangsmåte gjennomgås, og jeg har her valgt å støtte meg til Willmar Sauter, Jaqcuelin Martin og Hans-Georg Gadamer. Lehmanns teorier og karaktertrekk blir også gjort rede for i denne delen, samt Bertolt Brechts teorier. I oppgavens andre del gjør jeg postdramatiske lesninger av forestillingene Drive-in theater, God hates Scandinavia og Lenz, før jeg i oppgavens tredje, og siste, del diskuterer disse postdramatiske analysene. Jeg diskuterer også Brechts teorier i forhold til det postdramatiske teatret, og hvorvidt det postdramatiske teatret er et brudd med disse teoriene. Kommunikasjonsprosessen som finner sted underveis i teaterforestillingen mellom tilskuer og utøver diskuteres også her. Avslutningsvis diskuterer jeg de tre forestillingene i forhold til tradisjonene de tilhører.