Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:23:23Z
dc.date.available2013-03-12T11:23:23Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationFjermestad, Jannicke. Den som ingen fortid eier - den har heller ingen framtid. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24180
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om teaterets plass i Sokndals historie. Sokndal er en liten bygd lengst sør i Rogaland, på det mørke fastland hvor det 30. mai 2001 ble satt opp et spel i et nybygd amfi. Spelet bygde på lokale sagn og fortellinger som ble omskrevet til et musikkspill, som skulle fortelle litt om gamle dager på Sogndalstrand i Sokndal. Spelet ble en suksess som bygda levde på i flere måneder. Hvordan er det mulig for en så liten bygd som Sokndal, hvor ikke akkurat kulturmidlene flyter fritt, å få i stand et slikt vellykket lokalt teaterspel? Og hvordan er det mulig å få bygd et av landets flotteste uteamfi i naturstein rett i havgapet på fredede Sogndalstrand? Teater og andre kulturelle utrykk har ikke alltid stått like høyt i kurs i Sokndal og ellers rundt på det pietistiske Sørvestlandet. I Sokndal har blant annet teater fått en ny status etter spelet. Bygda tør å satse på kulturen. Men hvorfor? Og hvorfor nå? Var det bare et spel som skulle til? Ligger det noe i Sokndals historie eller i sokndølen selv som gjør ham annerledes i forhold til andre sørvestlendinger? Forfatteren, som selv er sokndøl, har i denne oppgaven tatt med to hovedgrunner for at spelet har blitt til. Den ene er Sokndals nye status som omstillingskommune, og det er andre er selve bygdas historie. Det er historien som er viet mest plass. Oppgavens handling skjer innenfor svært små lokale enheter, selv om den er satt i et bredere historisk perspektiv. Lokal tilhørighet og sosial status er knyttet til det geografiske, til selve stedet, for det er fortsatt viktig i nasjonal målestokk å komme fra et sted. Oppgaven vil derfor være en beskrivelse av hvordan nettopp Sokndal er. Disse to forutsetningene danner grunnlaget for oppgaven, hvor forfatteren forsøker å finne det teatrales plass i Sokndals historie. Det letes gjennom historien fra nåtid til fortid for å finne spor og rester etter de drama- og teateroppsetninger som har funnet sted, samt etter de teatrale fenomen og hendelser som kanskje har ligget skjult i Sokndals historie. Oppgaven bygger på den kvalitative metode. Det betyr at i tillegg til den kunnskap og informasjon forfatteren har fått via teatervitenskapen, bøker og andre skrifter og artikler, vil den del av oppgaven som omhandler de siste 70 årene være basert på intervjuer som er gjort av sokndøler, både gamle og unge. Disse intervjuene, som er samlet i en egen del av oppgaven, del 2, har gitt forfatteren sammen med egne erfaringer og opplevelser, den bakgrunn som trengtes for å forstå dette bygdesamfunnet best mulig. Forfatteren av oppgaven mener å ha funnet Sokndals gjemte teaterhistorie innenfor det utvidede teaterbegrep, som omhandler både teater, drama og andre teatrale fenomen som ritualer og seremonier. Det teatrale finnes nemlig overalt hvor det befinner seg mennesker. Teatrets ståsted har ikke vært det mest gunstige i bygda, men det har likevel vært et teatertilbud for de interesserte i de siste 90 år. Både på Fridtun med det lokale frilynte ungdomslaget og på Soknatun med Amatørteateret. Det er i dag også barne- og ungdomsteater. I tillegg har det vært dramaoppsetninger både på BBM og på Betania. Selv om bygdas historie ikke kan skilte med tradisjonelt teater i de mange hundreårene før ungdomslagets begynnelse, i pietismens århundrer, finner vi likevel teatrale fenomen forut for denne tidsepoken. Blant de mest betydeligste fornfunnene skjuler deg seg assosiasjoner til både rituelle og seremonielle teateruttrykk. Bygda har Norges eneste runesteinsbro samt Norges kanskje eneste horg, i tillegg finner man alle steinene med runer og helleristningsfelt hvor assosiasjonene til det teatrale ikke er ubetydelige. Man kan derfor si at teateret i Sokndal har sitt utspring i disse uoffisielle teatrale fenomenene, som også Lussi er et gjenlevende bevis på. Vi ser ut fra dette at Sokndal har en tilknytning til de ulike rituelle teatrale hendelser både i nåtiden gjennom spelet, og i fortiden gjennom alle fornfunnene. Spelet blir i tillegg et eksempel på at trender kan snus, både politisk og kulturelt.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleDen som ingen fortid eier - den har heller ingen framtid : teatrets plass i Sokndals historieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorFjermestad, Jannickeen_US
dc.subject.nsiVDP::170en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fjermestad, Jannicke&rft.title=Den som ingen fortid eier - den har heller ingen framtid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-3858en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo4961en_US
dc.identifier.bibsys022216022en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata