Hundre sider om norsk standup : -historikk -estetikk -kritikk

Abstract

Sammendrag av Maja Løvlands teatervitenskaplige hovedoppgave, våren 2002. Hundre sider om Norsk Standup Denne hovedoppgaven handler om den norske standup-tradisjonen. Vi har en kort tradisjon for genren i Norge, den ble etablert her i 1993, men hadde enkelte forløpere før dette. Deretter vokste genren seg relativt stor og ble straks synlig i mediene. I 2002 er det en populær genre og den har vist seg å være et godt springbrett inn i norsk underholdningsliv. I oppgaven forsøkes det i sin helhet å gi et bilde av den norske tradisjonen, og den er avgrenset gjennom følgende deler: En historisk del som tar opp - hvordan genren kom til Norge, og hva reflekteres av vilkår i samtiden? En estetisk del som utleder formens egenart og hva som er typisk for norsk standup. Og en drøftingsdel som tar opp resepsjonen av norsk standup blant kritikere og skribenter. Forfatteren har sitt ståsted innenfra tradisjonen, hun var aktivt med i etableringsfasen og har senere fulgt genren nøye fram til i dag. Hun forsøker å gi det bidraget som må skrives av en som var tilstede da gjennombruddet kom. Hun forsøker også å sette genren inn i en teatersammenheng, slik at kritikerne må forstå at det estetisk sett dreier seg om spill og fiksjon, som skal gi inntrykk av at det motsatte. Hvorfor har standup-genren blitt så populær? Hva innebærer det at vi har fått standup til Norge? Hva peker det mot? Standup er et tidstypisk uttrykk og gjenspeiler noe i samtiden den virker innenfor på flere nivåer. Rent samfunnsmessig kan genren gjenspeile en kommersialisering og en holdningsendring til private penger inn i kunst- og kultursponsing. På et filosofisk nivå kan genren gjenspeile en postmoderne dekonstruksjon av store fortellinger til en likestilling av små perspektiverte og demokratiserte verdier. Standup treffer i størst grad unge mennesker, river ned holdninger og skaper nye relasjoner. Humor peker fremover. I latteren ligger holdningene våre og våre komikere forsker på dem.