Flamenco - og jeg

Abstract

Utgangspunktet i min masteroppgave er flamenco, en teatral uttrykksform som har røtter tilbake til 1500-tallets Andalucia, sør i Spania.

Jeg hadde opprinnelig planer om å problematisere kontekst og forklare hvordan det var en grunnleggende forskjell mellom flamenco i Spania, og utenfor Spania. Jeg hadde imidlertid opplevelser med flamenco i Jerez underveis i oppgaven som oppløste kategoriene. Disse opplevelsene åpnet øynene mine for alvor for hvilke krefter som finnes i flamenco. Jeg foretok derfor et vende i oppgaven og valgte å forfølge den uhåndgripelige energien som kan oppstå i forbindelse med flamenco. Den har ingen synlige manifestasjoner og kan heller ikke tilbakeføres til noe kjent. Denne energien kan ikke fremstilles direkte i språket. Jeg har derfor, inspirert av Søren Kierkegaard, forsøkt å fremstille den indirekte og i tillegg synliggjøre de ubegripelige punktene i min fremstilling. Jeg legger mine egne opplevelser til grunn. Det vil si at jeg bruker meg selv som kilde og viser hvordan mitt flamencobegrep stadig ble utvidet etter overskridende, sublime , opplevelser. Jeg forstår derfor flamenco ut i fra en innvendig forståelse og har benyttet meg av Dag Østerbergs innvendige forståelsesmodell for å forklare det teoretisk. Sentralt i oppgaven er spørsmålene om erkjennelse og begripelse. Hvor går erkjennelsens og begripelsens grenser? Dette kan ikke avgjøres utenifra slik at jeg forholder meg til egen erkjennelse og begripelse. Jeg har deretter videreført mine refleksjoner inn i den teatervitenskapelige diskursen hvor begreper som dramaturgi og estetikk har fått innvendig betydning slik at de kan favne energien som jeg anser som forutsetning for flamenco i særdeleshet og teatret generelt.