Abstract
Oppgaven er en undersøkelse av begrepet autentisitet i forhold til kunstteori og performativ kunst. Autentisitetsproblematikken blir behandlet i tre forskjellige kontekster, hvorav den første er kunstteori. Der drøftes autentisitetsbegrepet i forhold til Martin Heideggers tekster om kunstverkets opprinnelse, Theodor W. Adornos tekster om autentisitetssjargong og estetisk teori, og Jacques Derridas lesninger av Artauds teatermanifester, hvor begrepet representasjon har en sentral rolle. I det andre kapitelet gjøres det rede for autentisitetsproblematikken innen film- og teaterkunst, og da primært med eksemplene: dogmefilmen Festen og teaterforestillingen Festen på Nationaltheatret. Her undersøkes autentisitetsproblematikken i forhold til disse to performative kunstartenes forskjellige estetiske, formelle og kontekstuelle aspekter, med bakgrunn i de nevnte (kunst-)teoriene.
I det tredje kapitelet nyanseres autentisitetsproblematikken ytterligere idet den undersøkes i forhold til samtidig prosjektteaters (anti-)estetikk og da spesielt skuespillerensemblene tg STAN og Forced Entertainment. Her knyttes autentisitetsproblematikken forsøksvis med (be)grepet om kunsten som operasjon hvor autentisitetsproblematikken i performativ kunst settes i sammenheng med en autentisitetsrekonstruksjon og teaterformatets relasjonelle aspekter.