| dc.description.abstract | Norsk Folkemuseum har helt fra starten i 1894 hatt en gruppe gravminner i sin samling av etterreformatoriske kirkesaker. Denne oppgaven tar særlig for seg gravminnene, og følger dem gjennom det kontekstskifte det er å forflyttes fra kirkelig til museal grunn.
Hans Aall, initiativtaker til Norsk Folkemuseum, og Harry Fett, senere riksantikvar, var begge ildsjeler i museumsinnsamlingen. Begge hadde en forkjærlighet for det vakre, om enn ikke med de samme preferanser som datidens kunstmuseer. Aall og Fett var opptatt av å se det vakre i det tilsynelatende unnselige, og dette kom til uttrykk gjennom et utpreget kunsthistorisk og stilkritisk blikk på blant annet kirkesakene.
Utstillingene av gravminner på museet hadde noe forskjellig form og uttrykk, men gjenspeilte de føringer som var blitt lagt på dem under innsamling. Den første gravminneutstillingen var rett og slett utformet som en kirkegård på gressplenen utenfor en kirkeaktig bygning. Utstillingen var tydelig preget av datidens trend på de skandinaviske folkemuseene, som satt på spissen var å ha et illusjonistisk og iscenesatt utstillingsspråk. Men på Folkemuseet var man samtidig opptatt av å framstille gjenstandene vitenskapelig, og dette kommer godt fram i museets førere til utstillingene der gravminnene er beskrevet nøkternt og typologisk.
Senere fikk gravminnene et eget rom innendørs, som en del av museets store kirkesamling. Hele utstillingen var gitt en utforming som var klart typologisk og stilhistorisk lagt opp, men omgivelsene var laget for å skape en "sakral stemning". Slik spilte også denne utstillingen på bestemte følelser rundt gjenstandene, selv om det ikke var like direkte uttalt som i den tidligere nevnte kirkegården.
For å illustrere den prosessen det er at gjenstander havner på museum, og i dette tilfellet altså spesifikt gravminner, tar jeg grundig for meg et eksempel på gravminner som ble flyttet ut av sin opprinnelige kontekst. Historien om kistene fra Tangen kirke i Drammen viser hvor sterke reaksjoner et slikt kontekstskifte kunne vekke. Noen av kommentarene til uthentingen av kistene var at dette var pietetsløst, gravrøveri og vitenskapelig likrov. Andre på sin side mente at det var bra at kistene ble tatt vare på for ettertiden.
I skiftende kontekster og med skiftende taksonomi og ordning har gravminnene gått sin ferd fra "kirkegård til museum". I skrivende stund er det ikke utstilt noen gravminner på Norsk Folkemuseum, men hvis ressursene blir satt inn kan de kanskje komme til heder og verdighet igjen. I tilfelle må de igjen vurderes, og spørsmålet er om utstillingen blir stående som den alltid har vært som en slags utstilling av en utstilling, eller om museet velger et helt annet uttrykk. | nor |