Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven handler om bilen som en kulturell artefakt med utgangspunkt i forståelser av det kulturelle kjønn. Det empiriske materialet baserer seg på spørrelister fra Norsk Etnologisk Gransking. Den første analysedelen tar for seg de kvinnelige informantenes uttalelser knyttet til minner, erfaringer og betraktinger omkring bil og bilbruk. Forståelser av den personlige fortelling i forbindelse med informantenes selvpresentasjon står sentralt. Bilen blir i denne sammenheng å betrakte som instrumentell for hukommelsen, og danner grunnlag for en livsløpsfremstilling. Oppgaven viser også hvordan informantenes beretninger fra hverdagslivet er med på å belyse ulike vaner og strukturelle mønstre mellom kvinne og mann i forhold til bil og bilbruk. Det relasjonelle som analytisk implikasjon er et av de overordnende aspektene i fremstillingen, der ulikheter mellom kvinner som lever i parforhold og enslige kvinner blir undersøkt. Dessuten viser oppgaven forholdet mellom kjønn og bil i lys av et tids-aspekt. Her står forholdet mellom endring og reprodusering i forståelser av kvinner og bil over tid sentralt. Dette tar utgangspunkt i den store aldersmessige spredningen i spørrelsitematerialet. Den andre analysedelen tar for seg noen eksempler på reklametekster og slik foholdet mellom kjønn og bil blir presentert i media.
Oppgavens teoretiske posisjon baserer seg på en feministisk og postsrukturalistisk tilnærmelse til tematikk og materiale, der hensikten er å kunne komme bakenfor de sosiokulturelle forståelsene av kjønn generelt og begreper om feminint og maskulint spesielt. Begge analysedelene viser at det til tross for at det er skjedd store endringer i oppfatninger av begreper som den kvinnelge bilist og av ulike former for kvinnelighet, er det fortsatt tradisjonelle forestillinger og vanemønstre å spore både i eksemplene fra media og spørrelistematerialet. Dette kommer frem til tross for at det i begge materialtypene er fokus på mangfold og individualitet. Et konkluderende poeng i fremstillingen er derfor at endringer av forståelser av det kulturelle kjønn ikke er å forstå som en lineær utvikling, men en prosess som er åpen for flere ulike innfallsvinkler. Oppgaven fremmer dessuten den overbevisning at enhver uttalelse om , eller oppfatning av, kjønn i en sosiokulturell kontekst er uttrykk for kulturelle tolkninger.