Abstract
Denne hovedoppgaven handler om fenomenet au pair slik det beskrives av ni norske jenter som alle var au pair i England i løpet av 1990-tallet. I tillegg til kvalitative intervjuer, består materialet av et bredt og variert utvalg av populærkulturelt materiale, lyrikk, nyhetsartikler, regelverk, brosjyrer og historisk materiale. Ved å se de ulike materialtypene som uttrykk for stemmer i et forhandlingsfelt om hva au pair er og bør være, har jeg ønsket å anlegge et dynamisk og prosessuelt kultursyn til grunn for analysen. I tillegg har jeg ønsket å skape en fruktbar dynamikk mellom teori og empiri ved å bruke begrepene rolle, stereotyp, forventning og erfaring som kategoriserings- og tolkningsredskaper.
I første analysekapittel ser jeg på forholdet mellom en normativ forståelse av au pair slik den uttrykkes i regelverket, og den praksis informantene beskriver. Det viser seg at intensjonen om at au pairen skal ansees som et medlem av familien ikke stemmer overens med informantenes opplevelse av hverdagen hos vertsfamilien. De uttrykker derimot at de først og fremst føler seg som ansatte, og siden vertsfamilien er den sterkeste part i relasjonen blir det deres behov som definerer au pairens plass i familien.
I andre analysekapittel ser jeg på forhandlinger omkring identiteten au pair slik den kommer til uttrykk ved hjelp av begrepet stereotyper. I mediene fremstilles au pairer som promiskuøse, og i møte med vertsfamilien og andre briter opplever informantene at de blir ansett for å være både lette på tråden og dumme. De forklarer dette som et utslag av kulturforskjeller, og forhandler frem en positiv egenforståelse ved å kontrastere egne verdier opp mot karakteristikken av vertsmødrene som representanter for et klassesamfunn, og østeuropeiske au pairer som mindre likestilte.
I siste analysekapittel ser jeg på forholdet mellom informantenes forventninger og erfaringer med utgangspunkt i Reinhart Kosellecks redegjørelse for begrepene. Det viser seg at informantenes forventninger til au pair tilværelsen som moro og avslapning, ikke stemmer overens med de erfaringene de gjør seg i møte med hverdagen hos vertsfamilien, eller med fritiden som de stort sett tilbringer sammen med andre skandinaviske au pairer. De brolegger differansen mellom forventninger og erfaringer ved å vise til at det tøffe møtet med virkeligheten gjorde at de kom ut av det som klokere og sterkere personer. Au pair tilværelsen tildeles slik mening som et viktig og verdifullt modningsår.