Abstract
Denne avhandlingen setter søkelyset på hvordan det ble opplevd å være ung i mellomkrigstiden, en tid der ungdom ennå ikke var etablert som et begrep. Gjennom vanlige menneskers fortellinger fra sitt liv har opplevelsene i ungdomstiden blitt analysert. De minneoppgavene som her er brukt som materiale, ble samlet inn i 1981 i en landsomfattende konkurranse som Nasjonalforeningen for folkehelsen arrangerte i samarbeid med Landslaget for bygde- og byhistorie. I denne typen kildemateriale fremstilles historien innenfra, fra fortellernes egne premisser og ståsted. Som et supplement til denne empirien bruker jeg også et skjønnlitterært materiale, nærmere bestemt ungpikebøker skrevet av Margit Ravn. Hun var en av de mest populære forfattere innenfor denne sjangeren i mellomkrigstiden.
Oppgavens hovedanliggende har vært å undersøke forholdet mellom forventningene informantene hadde til ungdomstiden og de erfaringene de konkret gjorde. I skjæringspunktet mellom disse komponentene utviklet de unge en spesifikk kulturell identitet. Undersøkelsen drøfter også hvordan fortellerne over tid har konstruert begreper om sin egen ungdoms- og fritid. Gjennom fortellinger om konfirmasjon, arbeid, fritid og fremtidsdrømmer formidler det enkelte mennesket opplevelsene sine. Møteplassen er en samlebetegnelse på de stedene de unge traff hverandre. Dette var den eneste arenaen der de unge fikk være unge og hadde mulighet til å forme sin egen ungdomstid. Fortellingene viser likevel at fritid og arbeid ofte fløt sammen. Møteplassen ble derfor gjenstand for en kamp om tiden, der vinnerne av den frie tiden var de som fikk tilgang til fritidssfæren. Samtidslitteraturen har blitt benyttet i ett eget analysekapittel for å sammenlikne informantene med de fiktive skikkelsene hos Margit Ravn. Mange av temaene i disse skjønnlitterære bøkene og minneoppgavene er de samme.
Analysen av materialet har vist at informantenes forventninger til ungdomstiden og fremtiden sjelden ble oppfylt. Det har å gjøre med at individuelle ønsker ofte kolliderte med ytre forhold. Sosial tilhørighet, kjønn og bosted er faktorer som har fått innvirkning på det enkelte menneskets forventninger, erfaringer og identitetsutvikling. Fortellingene avspeiler både bitterhet og skuffelse over at livet ikke alltid ble slik informantene hadde ønsket.
Avhandlingen har vist at det er fruktbart å bruke brytningene mellom forventning og erfaring som en metode til å studere konstruksjonen av identitet. Det er mulig å si noe om den enkeltes identitetsarbeid gjennom å betrakte disse brytningene. Hver informant er en aktør i utformingen av sitt eget liv. Den individuelle identiteten skapes i et vekselspill mellom individ og miljø.