Turist eller pilegrim? : en undersøkelse av nåtidens pilegrimsfenomen

Abstract

Denne oppgaven tar i hovedsak for seg forholdet mellom pilegrimsreiser og turistreiser. I hvilken grad er det mulig å skille disse reiseformene fra hverandre? Når er man en pilegrim og når er man en turist? Santiago de Compostelas historiske og nåtidige posisjon som pilegrimsmål samt eget feltarbeid benyttes for å belyse og illustrere disse spørsmålene.

Oppgavens historiske del tar for seg utviklingen av Santiago de Compostela som pilegrimsmål. Jeg ser også på forskningshistorien; både på pilegrimsforskning i tradisjonelle fagmiljøer og på turismeforskningens utvikling.

Jeg har også undersøkt hva som skjer med pilegrimsvandring i Norge. Etter reformasjonen er ikke pilegrimsreiser lenger noe som hører til i den protestantiske kirke. Likevel har pilegrimsinteressen vokst de senere år, og den er dessuten i stor grad ivaretatt av Den norske kirke. Det jeg har kalt revitaliseringen av pilegrimstradisjonen i Norge begynte i 1994, da Prosjekt pilegrimsled ble startet for å identifisere de gamle pilegrimsveiene til Nidaros. Siden oppstarten har prosjektet vært gjennom ulike faser for samarbeid og aktivitet, og nå i 2008 er det stor optimisme å spore. Den norske kirke er positiv og ser på pilegrimsreiser som en berikelse til øvrig liturgi i den lutherske lære.

Enkelte representanter for Den norske kirke fremhever det forhold at pilegrimsreiser appellerer til flere enn de som vanligvis går i kirken. Det kan dermed brukes som en måte å treffe nye potensielle kirkegjengere. Tilsvarende tankegang ligger til grunn når Den katolske kirke ønsker å nå frem til turister og gjøre dem til pilegrimer, for å vinne nye tilhengere.

For å vise noe av bredden i pilegrimsforståelsen inkluderer jeg også aktiviteter som museumsbesøk, og besøk på Elvis’ hjemsted Graceland som eksempler på pilegrimsreiser. At dette kan inkluderes i pilegrimskategorien henger blant annet sammen med forståelsen av begrepet sted, og ikke minst hellig sted. Hva er det som gjør et sted hellig? Alle steder og oppfattelsene av hvorvidt de er hellige eller ikke, er sosialt konstruerte. Det er bruken av stedet og fortellingene og mytene knyttet til det som avgjør hvorvidt vi oppfatter stedet som hellig. Et sted rommer også differensiert mening da ulike besøkende vektlegger og opplever situasjoner og det romlige på forskjellige måter. I tillegg til en forståelse av sted som sosialt konstruert er det tolkningen av den rituelle strukturen i både tradisjonelle pilegrimsreiser og moderne turistreiser som gjør sammenligningen fruktbar.

Oppgaven viser at selv om mange teoretikere fra ulike fagdisipliner er enige om at turist og pilegrim er to kategorier som til dels kan overlappe hverandre var mine informanter klare på hvilken kategori de selv tilhørte. De oppfatter seg ikke som turister, selv ikke når pilegrimsreisen ikke er religiøst begrunnet. Turist er for mange et ord med negative konnotasjoner og for de reisende til Santiago de Compostela var det svært viktig å presisere at de var pilegrimer og ikke turister.