Enevelde av Guds nåde : Religion og Kongeideologi under det unge dansk-norske eneveldet (1660-1699)

Abstract

Sammendrag

Den 18. oktober 1660, utenfor Københavns slott, ble Frederik 3. hyllet som eneveldig hersker over kongeriket Danmark-Norge. Den eneveldige eller absolutte statsformen var dermed en realitet, og Frederik 3. fikk tittelen eneveldig konge av Guds nåde .

Utgangspunktet for denne hovedfagsoppgaven er forholdet mellom religion og politikk under de to første dansk-norske eneveldige herskerne Frederik 3. (eneveldig konge 1660-1670) og Christian 5. (1670-1699). Mitt studie av dette forholdet er imidlertid avgrenset til en undersøkelse av det religiøse innholdet i eneveldets kongeideologi. Oppgavens problemstilling har derfor vært spørsmålet om hvilke ideer og verdier eneveldets kongeideologi bygde på? En slik analyse kan også avgjøre i hvor stor grad eneveldets legitimitet hvilte på religiøse forestillinger, og samtidig hvordan eneveldet brukte religionen til å underbygge og legitimere sin maktstilling i det dansk-norske samfunnet på 1600-tallet.

Det er først og fremst to historiske tekster som har dannet kildegrunnlaget for min analyse av det unge dansk-norske eneveldets kongeideologi. Disse er Frederik 3.s kongelov av 1665, og beskrivelsen av Christian 5.s salvingsseremoni i 1671. Ettersom Frederik 3.s kongelov var eneveldets grunnlov, er dette dokument en viktig kilde når eneveldets offisielle kongeideologi skal studeres. Christian 5.s salvingsseremoni i 1671 var den første innsettelsesseremonien til en eneveldig konge, og dermed en av de viktigste seremonielle begivenhetene under det unge dansk-norske eneveldet. Min oppgave har vært å identifisere en religiøs kongeideologi i disse to dokumentene.

Jeg har i tillegg studert det unge dansk-norske eneveldet i lys av klassiske religionshistoriske studier av det sakrale kongedømmet i oldtidens Midtøsten. Dette for å kunne belyse Frederik 3.s og Christian 5.s eventuelle sakrale karakter.

I denne hovedfagsoppgaven hevder jeg at kongeideologien under Frederik 3. og Christian 5. var en religiøst betonet kongeideologi, og at eneveldets legitimitet i stor grad hvilte på religiøse forestillinger. Ideologiens hovedfunksjon var å legitimere og underbygge enveldets maktstillingen, og religionen var utgangspunktet for denne legitimeringen.

Betegnelsen det sakrale kongedømmet festes særlig til oldtidens kongedømmer i Midtøsten. Jeg vil imidlertid hevde at denne betegnelsen også kan benyttes på det dansk-norske enveldet under Frederik 3. og Christian 5.