Fra sekularisering til desekularisering : en komparativ studie av vesten og Tyrkia

Abstract

SAMMENDRAG Hovedmålet for denne studien er å redegjøre for sekulariserings-og desekulariseringsprosessene i vesten og i Tyrkia. Gjennom en komparativ metode har jeg prøvd å vise at klassiske sterke og havlsterke sekulariseringsteoriene har slått feil og at vi i dag observerer en desekulariseringsprosess både i vesten og i Tyrkia. Det mest karakteristiske for de sterke og halvsterke sekulariseringsteoriene er den ”nødvendige” tilknytningen mellom modernisering og sekularisering. Sekulariseringsprosessen blir beskrevet som en uunngåelig konsekvens etter moderniseringen av samfunn. Den blir framstilt som en irreversibel og multidimensjonal prosess som berører samfunnet i sin helhet. Men paradoksalt nok framprovoserer det moderne prosjektet selv anti-moderne tendenser. Individets behov for religion blir ikke borte i et moderne samfunn, i noen tilfeller forstrekes det. Særlig mot slutten av 1970-tallet i vesten ble det observert en revitalisering av religion i ulike samfunnssfærer. Denne revitaliseringen ble grunnlaget for nye teorier som utfordret tesen om en ”nødvendig” tilknytning mellom moderniserings- og sekulariseringsprosesser. I dag er det bred enighet om at prosessen ikke er en uunngåelig og irreversibel prosess. Religionen i den globaliserte tidsalderen kommer tilbake i ulike former både på institusjonelt og på individuelt nivå. Både i vesten og i Tyrkia viser religionen seg fortsatt å være en aktiv aktør i ulike i samfunnssfærer.