Møter med Allah : en undersøkelse av personlig tro og religiøs praksis blant unge norskpakistanere

Abstract

Denne oppgaven er en religionshistorisk undersøkelse av unge norskpakistaneres forhold til og forståelse av Allah. Oppgaven benytter seg av et utvalg teoretiske perspektiver om personlig tro, gudsopplevelse, bønn og minoritetssituasjonen. Religionspsykologiske perspektiver og teologiske blikk på kristen tro trekkes også inn for å belyse materialet. Teoretiske blikk på sammenhengen mellom livshistorier og tro blir tatt i bruk for å fremme betydningen av de personlige fortellingene.

Materialet er basert på dybdeintervjuer med seks informanter, tre kvinner og tre menn. Samtalene tok utgangspunkt i personlig tro og religiøs praksis, og kategoribasert analyse har blitt tatt i bruk for å systematisere det empiriske materialet.

Oppgaven viser at det er en sammenheng mellom livshistorier og tro. Informantenes personlige fortellinger preges av deres kontekst, og trosidentiteten formes på bakgrunn av dette. Det viser seg også at kvinner og menn har ulik tilnærming til spørsmål om personlig gudsforhold. Beskrivelser av Allahs rolle i informantenes liv skiller seg både språklig og innholdsmessig fra hverandre mellom kjønnene.

Oppgaven viser en tydelig sammenheng mellom tro og praksis i de unge norskpakistanernes religiøsitet. Guds rolle i informantenes liv er tett knyttet opp til den religiøse praksisen.

Relasjonen med Allah preges av foreningen mellom frykt og håp, og idealet om å leve som en ”god muslim” knyttes opp til ønsket om å bli elsket av Gud.