Skytsengel og offerlam : Religionshistorisk metode anvendt på populærkultur eksemplifisert ved en analyse av tegneserien Battle Angel Alita av Yukito Kishiro

Abstract

Sammendrag

Min hovedoppgave er et forsøk på å anvende religionshistoriske metoder på populærkultur. Mer konkret benytter jeg myteteori for å analysere i en fortelling i et populærkulturelt medium, for å se om likhetene er store nok til at metodene kan eksporteres. Den fortelling jeg har valgt meg ut er tegneserien Battle Angel Alita av Yukito Kishiro. Denne analyseres som en autonom fortelling, ikke ut i fra kontekst. Mitt ståsted er innen strukturalismen og formalismen, og jeg konsentrerer meg derfor om teksten i seg selv, ikke om dens tilblivelse eller inspirasjonskilder. Battle Angel Alita er en episk science-fiction fortelling som beskriver heltinnen Alita og hennes utfordringer og prøvelser i og rundt en forfallen metropol kalt Skraphaugen. Den beskriver et ganske dystert fremtidsamfunn, preget av vold og urettferdighet. Fortellingen er i stor grad sentrert rundt fysiske konflikter, og bygges gradvis opp mot et apokalyptisk klimaks ved tegneseriens avslutning.

For å forstå tegneseriens må en forstå det verdensbilde den presenterer. Derfor må tegneseriens perspektiv på tid og rom beskrives og analyseres. Som virkemiddel brukes Mircea Eliades perspektiv på hellig sted og tid. Begrepene axis mundi og in illo tempore er viktige her. Spørsmålet er om det kan finnes tilsvarende kategorier i den fremtidsverden som skildres i serien. I overraskende stor grad viser det seg å være paralleller mellom den verden Eliade mener å finne i mytene, og Alita-fortellingens verden. Gjennom hyppig bruk av tilbakeblikk skildrer tegneserien både det som er fortellingens samtid, og en glemt fortid. Rent geografisk er verden i serien organisert i konsentriske sirkler rundt en svevende by kalt Tiphares. Etter at tid og rom har blitt analysert er det på tide å se nærmere på selve fortellingsstrukturen. Til hjelp for å forstå denne brukes teoriene til den russiske formalisten Vladimir Propp, samt Josephs Campells oppsett på en heltemyte. Alita, hovedpersonen, passer godt som en typisk helteskikkelse. Som før nevnt har denne fortellingen en rekke apokalyptiske trekk. Disse gås nærmere etter i sømmene. Den verden som presenteres er i rask oppløsning. Alita offrer til slutt sitt liv for å helbrede verden. Mot slutten antar hun trekkene til en frelser mer en actionhelt.

Til avslutning sammenliknes Alita med en del andre tegneserier, og likhetstrekk påpekes.