Religion og migrasjon : Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge

Abstract

Religion og migrasjon Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge Formålet med dette prosjektet var å foreta en studie av Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina i Norge. De bosniske muslimene organiserte seg omtrent ett år etter at de første flyktningene kom hit til landet og grunnla Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge i februar 1994. Studien redegjør for en muslimsk minoritet som er tilnærmet ubeskrevet i norsk sammenheng. Dette blir satt inn i et større faglig og teoretisk perspektiv gjennom analyse av empiri innsamlet ved kvalitativ metode. Innenfor migrasjonsforskningen har prosesser relatert til kontinuitet og endring vært sentrale. I forlengelsen av dette har det vært av betydning å undersøke videreføringen av trossamfunnet og medlemmenes anvendelse av moskeen i relasjon til migrasjonen. Migrasjon medfører nye situasjoner og omstendigheter å forholde seg til, og det er derfor ingen selvfølge at migrantenes tradisjoner videreføres. Derfor var trossamfunnets etablering og institusjonalisering interessant. Begrunnelsen for å legge vekt på moskeen er den sentrale posisjon institusjonen har for de bosniske muslimene etter migrasjonen hit til landet. I et samfunn hvor islam er minoritetsreligion, får vanligvis moskeen en forsterket plass både som institusjon og offentlig arena for praktisering av islam. Trossamfunnene former og bevarer dermed forbindelse mellom fortid, nåtid og fremtid i de nye moskeene. Studien oppsummerer med at en kan betrakte etableringsprosessen til Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge som fullført i etterkant av migrasjonen. Trossamfunnet har i løpet av disse årene i stor grad videreført gruppens tradisjoner. De institusjonelle fora i trossamfunnets har hatt en forholdsvis stor betydning gjennom å opprettholde den transnasjonale forbindelsen til hjemlandet i diaspora. Studien viser gjennom analyse av materialet at det har skjedd enkelte endringer ved bruken av moskeen som kan relateres til migrasjonen. Dette ble satt i sammenheng med de strategiene som trossamfunnet har benyttet etter migrasjonen, for å videreføre gruppens etniske og religiøse tilhørighet. Det har også kommet frem i studien hvordan moskeen i dag mer er en arena for en tradisjonell religiøs praksis og ikke fyller så mange sosiale og kulturelle funksjoner, som var tilfellet de første årene etter migrasjonen. Det fremkommer i tillegg at det har funnet sted visse endringer i forståelsen av kjønn, som manifesteres i hvordan de kvinnelige medlemmene anvender moskeen.