Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:19:32Z
dc.date.available2013-03-12T11:19:32Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-04-30en_US
dc.identifier.citationWiig, Camilla Holte. Forpliktet til kamp. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/24017
dc.description.abstractDen palestinske professoren Abdullah Azzam (1941-89) var en framtredende skikkelse blant de såkalte afghanske araberne som deltok i kampene mot Sovjetunionen i Afghanistan-krigen på 1980-tallet. Han er også kjent som Osama bin Ladens mentor og samarbeidspartner under denne krigen. I denne oppgaven tar jeg for meg Azzams fiendebilde og krigslegitimering. Med utgangspunkt i Azzams liv og forfatterskap ser jeg på hvordan han framstiller jihad som den eneste veien mot en islamsk seier i Afghanistan. Oppgaven har en komparativ tilnærming. Det har i den senere tid vokst fram en forskningstradisjon for komparativ krigsetikk som sammenligner religiøse og sekulære krigsetiske perspektiver. I analysen bruker jeg kjernebegreper fra vestlig krigsetikk, og jeg setter Azzam opp imot middelalderteologen Ibn Taymiyya, samt to av 1900-tallets jihad-ideologer: Sayyid Qutb og Muhammed Abd al-Salam Faraj. Som en representant for panislamismen undergravde Azzam betydningen av både nasjonalstaten og av etniske og språklige skiller. At muslimene er splittet i ulike retninger framstår som uvesentlig; islam er det sentrale og det som samler. Dermed ga han lite oppmerksomhet til indre konflikter blant muslimene og korrupte regimer i muslimske land. Slike forhold gjør muslimene som gruppe svakere i kampen mot ”den ytre fiende”. Sovjetunionen er en slik fiende, og Azzam opplevde at okkupasjonsstyrkene deres krenket både Afghanistan som et muslimsk land og det muslimske fellesskapet som helhet. Slik skaper Azzam en absolutt inndeling mellom hvem han regner som ”oss”, muslimene, og hvem han regner som ”de andre”, ikke-muslimene. Denne todelingen gjenspeiler middelalderteologiens begreper om dar al-islam (islams område) og dar al-harb (krigens område). Azzam ønsket å gi kampene mot de sovjetiske styrkene en islamsk legitimering. Jihad i Afghanistan ble framstilt som den første plikt etter troen og som overordnet de fem søylene i islam. I defensiv krigføring blir deltakelse en individuell plikt. Det vil si at med ytterst få unntak har alle muslimer plikt til å delta i jihad når et muslimsk område blir angrepet. Både opp gjennom historien og i denne spesielle konflikten har Azzam likevel måtte erkjenne at muslimene ikke har oppfylt denne plikten. Muslimene har tapt land de tidligere har kontrollert og dermed mistet muligheten til å bygge opp en islamsk stat.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleForpliktet til kamp : En studie av Abdullah Azzams fiendebilde og krigslegitimeringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-09-25en_US
dc.creator.authorWiig, Camilla Holteen_US
dc.subject.nsiVDP::153en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wiig, Camilla Holte&rft.title=Forpliktet til kamp&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-16044en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo57955en_US
dc.contributor.supervisorTorkel Brekkeen_US
dc.identifier.bibsys071342508en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24017/1/Forpliktet_til_kamp-2.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata