Abstract
Jeg har i denne oppgaven tatt for meg dødens posisjon i teori og praksis ved Vækstcenteret, et kurssted og spirituelt fellesskap i Nørre Snede i Danmark. Etter innledende beskrivelser og en kort historikk har jeg behandlet dødens posisjon i den teoretiske bakgrunnen for stedet. Denne har blitt identifisert som Jes Bertelsens forfatterskap.Fra dette forfatterskapet har jeg valgt ut fem relevante emneområder eller perspektiver og drøftet dem fortløpende, med utgangspunkt i problemstillingen om dødens posisjon i hver av dem kan fortolkes i en diskurs innbefattende transformasjon eller transcendens.Det eksistensfilosofiske perspektivet har dreid seg om Søren Kierkegaards forfatterskap slik det blir fortolket hos Bertelsen. Særlig vekt har blitt lagt på Kierkegaards kategorialitetsfilosofi. Viktig i denne sammenhengen har vært skillet mellom virkeligheten i "det første forhold" og "det andre forhold". For sistnevnte område har transformasjonsbegrepet blitt antydet som en mulighet. Det dybdepsykologiske perspektivet har behandlet Bertelsens forståelse av døden og dødsprosessen innenfor en dybdepsykologisk ramme. Viktige områder her har vært død-gjenfødselstrukturen i eksistensielt, regressivt/progressivt og mytisk regi.
Gjennom å undersøke Bertelsens behandling av Den tibetanske dødeboken har jeg antydet en primært psykologisk forståelseshorisont og satt denne i sammenheng med et overordnet pedagogisk perspektiv.Samtidig er det argumentert for at Bertelsen vurderer boken i et transcendentalt perspektiv.Dzogchenperspektivet beskrives som innbefattende en uomtvistelig jeg-transcendens i Bertelsens forståelse,idet dette perspektivet rent faktisk konfronterer den reelle dødsopplevelsen. Gjennomgangen av dødens posisjon i Bertelsens kristendomsbehandling har fokusert på en individuell/esoterisk og en mer allmen/eksoterisk historikk og praksis.
Dødens posisjon i praksis har dels blitt beskrevet gjennom VCs meditative praksis, dels gjennom VC som sosial organisme. Både den dobbeltrettede bevissthets praksis og andre former for meditative øvelser har blitt gjennomgått i lys av en arbeidshypotese. Den har antydet at dødens posisjon i praksis ved VC er å fungere som praksismotivator for høyere bevissthet. Dette har også vært utgangspunktet i gjennomgangen og vurderingen av ulike case og situasjoner knyttet til VC som sosial organisme: som praksisfellesskap, arbeidsfellesskap og kurssted.