Kristen-muslimsk religionsdialog i Norge : en studie av dialogarbeidet mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig Råd

Abstract

Oppgaven behandler organisert religionsdialog mellom muslimer og kristne i Norge. Nærmere bestemt har jeg gjort en studie av dialogarbeidet mellom Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd som foregår i en Kontaktgruppe. De to organisasjonene representerer henholdsvis muslimer og kristne i det norske samfunn. Dialogarbeidet samler muslimer og kristne på et høyt og samfunnsmessig plan, og var det første organiserte arbeid som ble etablert i Norge. Dialog mellom ulike trosgrupper blir sett på som en nødvendighet for å kunne leve sammen i det norske samfunn. Det er på bakgrunn av denne situasjonen at jeg har valgt å skrive om religionsdialog mellom muslimer og kristne. At jeg har valgt å sette fokus på dialogen mellom muslimer og kristne, er grunnet i at islam er den største minoritetsreligion i Norge. Jeg har valgt å studere dialogarbeidet i Kontaktgruppa for å belyse problemstillingen i oppgaven: Hvilke faktorer må ligge til grunn for å kunne skape konstruktiv dialog mellom muslimer og kristne i Norge? Hva kan forhindre konstruktiv dialog mellom muslimer og kristne i Norge?

I kapittel 1 gir jeg en oversikt over bilateralt og multilateralt dialogarbeid i Norge. Her blir Kontaktgruppa mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig Råd presentert.

I kapittel 2 tar jeg for meg begrepet religionsdialog ut fra ulike teoretikeres forståelse. Det er ulike former for og begrunnelser for dialog mellom mennesker med ulik religiøs tilhørighet. Dialog som en nødvendighet er en utbredt begrunnelse i religiøst pluralistiske samfunn, noe som også gjelder for muslimer og kristne i Norge.

I kapittel 3 gir jeg noen eksempler på dialog mellom muslimer og kristne i et historisk perspektiv. Historiske eksempler viser at kristne og muslimske dialogpartnere først og fremst har hatt samtaler om hverandres religion og ikke med hverandre. Vi kan dermed påpeke at religionsdialog mellom muslimer og kristne har en annen betydning i dagens norske samfunn.

Kapittel 4 er et empirisk kapittel der jeg tar for meg selve dialogarbeidet mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig Råd. I den første delen av kapittelet gjør jeg greie for selve prosessen frem til etableringen, og deretter tar jeg for meg viktige saker som har stått sentralt i dialogforumet.

I kapittel 5 prøver jeg å analysere dialog mellom muslimer og kristne i Norge ut fra (religions)sosiologiske, (religions)antropologiske og (religions)teologiske perspektiver. I tilknytning til (religions)sosiologiske perspektiver på dialog har jeg prøvd å vise at konsensus/integrasjonsperspektivet kan belyse viktige sider angående muligheter for å skape konstruktiv dialog. Ved hjelp av konfliktperspektivet har jeg prøvd å vise hva som kan forhindre konstruktiv dialog. Innenfor (religions)antropologiske perspektiver på dialog har jeg belyst temaet kulturmøte for å prøve å vise hvilke faktorer som må ligge til grunn for å kunne skape konstruktive dialog, mens jeg under temaet kulturkonflikt belyser hva som kan forhindre dialog. Under (religions)teologiske perspektiver på dialog har jeg sett nærmere på trosspørsmål, religiøs praksis og etikk i forbindelse med dialog mellom muslimer og kristne.

I kapittel 6 oppsummerer jeg mine viktigste poenger i oppgaven.