Abstract
SAMMENDRAG:
Tradisjoner innenfor religionsforståelsen har endret seg i takt med endringer av samfunns sosiale struktur. Religionsstudiet ble i stor grad flyttet fra religion som en institusjon , til religion som et kulturelt uttrykk . Enkelte sektorer i samfunnet har utviklet egne normer og egen handlingslogikk og er ikke lenger gjennomsyret av tradisjonelle religiøse verdier og holdninger. Distansen mellom samfunn og stad er bare blitt større. Samtidig har den moderne teknologi skapt muligheter for en ny form for kontakt mellom det private og det offentlig liv. Massemedier er sannsynligvis de kommunikasjonsteknologier som mest har revolusjonert forholdet mellom det private og det offentlige.
Problemstillingen i denne oppgaven var å teste ut hypotesen om TV kan ha integrasjon som en analog funksjon med religion. Jeg ville se nærmere på hva skjer med selve forestillingen om tilhørighet ut fra et religiøst synspunkt i en tid der individuelle handlinger settes over kollektiv deltakelse. Jeg ønsket å se på denne problematikken i lyset av teorien om postmoderne reaksjoner på moderniteten. Jeg har anvendt en hermeneutisk metode til å undersøke religion og media ut fra et kulturanalytisk perspektiv. Media er blitt den arena i vår tid hvor mange mennesker søker å finne svar på grunnleggende spørsmål om mening ved ulike sider av livet.
Begrepet integrasjon ble den teoretiske bakgrunn for min undersøkelse av religion og media. Til det har jeg valgt å gå ut fra et metodologisk skille mellom det spesifikt religiøse og det kulturelle innhold i religionsfenomenet. Opplevelser, tolkninger og handlinger som finnes innenfor feltet religion kan også finnes innenfor andre kulturelle felt.
I det moderne samfunn har nye objektområder fått en absolutthetsfunksjon, tidligere nesten utelukkende forbeholdt religion. Jeg har ønsket å teste ut om media kan ses som en av de moderne absolutter . Ikke gjennom det objektive innhold, men dens psykologiske og samfunnsmessige funksjon. Jeg har anvendt en medieteori basert på konseptet om postmoderne de-differensiering som et resultat av modernitetens funksjonell differensiering.
Integrasjon og differensiering utgjør overordnede begrep i denne analysen. Ritual , kultur og mening danner en form for analyseverktøy.
Oppgaven består av tre deler. Første del Religion og samfunn behandler fenomenet religion og kultur. Her ville jeg skissere den historiske bakgrunn for dagens religionsanalyser og vise bl.a. hvor vanskelig det har vært å definere fenomenet religion. Her har jeg også behandlet dialektikken mellom det moderne og det (post)moderne med vekt på den funksjonelle differensiering. Det er forståelsen av kultur og meningskapende handlinger som ble utgangspunktet for videre behandling av religion og media. I denne delen har jeg sett nærmere på religion i et pluralisert og differensiert samfunn. Spørsmålet jeg stilte her var om integrasjon, som én mulig funksjon ved religion, har fått nye uttrykksformer, og hvordan disse kan sees på som analoge til religiøse funksjoner.
Del II Religion og ritual behandler ulike former av ritualer. Den er ment å binde sammen den delen av oppgaven som behandler religionsbegreper med den delen som behandler media. Her har jeg presentert integrasjonsbegrepet sammen med kategoriene privatisering og individualisering, ritualer som religiøse og kulturelle fenomener, ritualenes rolle i kommunikasjonsprosesser, historisk tilbakeblikk på ritualstudier og hellighetsbegrepet som kulturform.
Del III Religion og media drøfter religiøse aspekter ved TV. I denne delen har jeg tatt opp noen analytiske likheter mellom religion og media og sett på hvorvidt dagens fjernsyn kan fungere integrerende i vårt postmoderne samfunn. Jeg har presentert ulike sider ved TV ut fra konseptet om ritualenes integrerende funksjon.