Abstract
Masteroppgaven Ad Rosam per Crucem – En religionshistorisk studie av Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. har til hensikt å gi en oversikt over sentrale trekk ved Rosenkors-ordenen A.M.O.R.C.s historie, organisasjon og lære, ved å plassere denne innenfor vestlig esoterisk tradisjon som akademisk forskningsfelt. Dette feltet er av relativt ny dato, og jeg har derfor sett det som nødvendig å også peke på de sentrale problemstillingene man må forholde seg til i studiet av en esoterisk bevegelse i samtiden.
Disse problemene deler jeg inn i problemer knyttet til kildetilgang, og problemer knyttet til teoretiske innfallsvinkler. AMORCs lære er privat og forbeholdt medlemmene, og dette har gjort det nødvendig å benytte både muntlige og skriftlige kilder i studiet. Når det gjelder teoretiske innfallsvinkler er disse av forholdsvis ny dato og legger særlig vekt på lære og tankegods. Dette har gjort det nødvendig for meg å ta i bruk blant annet religionssosiologiske teorier, for å gi en mer helhetlig presentasjon av AMORC som organisasjon.
Jeg argumenterer for at AMORCs historie kan deles inn i én faktisk og én mytisk, hvor organisasjonen som sådan ble grunnlagt i 1915, men hvor man opplever å være forvaltere av en tidløs visdomstradisjon. Videre oppfatter jeg at AMORC som organisasjon karakteriseres av at medlemmene mottar studiebrev og avanserer i et gradssystem som kan følges opp av tempelinnvielser og andre rituelle og sosiale aktiviteter. Jeg plasserer AMORC innenfor de nøytrale, religionssosiologiske kategoriene kult og hemmelig selskap, men påpeker at kultbegrepet er en nokså slitt term. AMORCs lære karakteriseres primært av å ikke være en lære i tradisjonell forstand, men snarere en skole hvor det er overlatt til medlemmet selv å ta til seg eller forkaste det som presenteres. Det er min oppfatning at læren befinner seg i en mellomposisjon mellom vitenskap og teologi, noe som er et karakteristisk trekk ved vestlig esoterisk tradisjon.
Menneskets utvikling mot fullkommenhet gjennom reinkarnasjon står sentralt, og Gud opptrer som et mer abstrakt kosmologisk prinsipp. Avslutningsvis argumenterer jeg for at man må se på AMORC som en modernisert videreføring av vestlig esoterisk tradisjon, hvor moderne prinsipper som kausalitet og evolusjon spiller en betydelig rolle. I tillegg bærer AMORCs lære preg av vestliggjøring av østlige begreper, herunder reinkarnasjon og karma, hvor det er den individuelle åndelige utviklingen står i sentrum.