Kunsten å bli Gud i eget liv : - Omvurdering av alle verdier og Übermensch-begrepet hos Friedrich Nietzsche

Abstract

Kunsten å bli Gud i eget liv er en fremstilling av Friedrich Nietzsches omvurdering av alle verdier og overmenneskeforkynnelsen. Overmennesket erstatter Gud fult og helt ved å bli sin egen lovgiver. Overmennesket blir således et nytt teologisk sentrum. Omvurderingen av alle verdier er den tese som legger grunnlaget for muliggjørelsen av overmennesket. Først gjennom dekonstruksjonen av alle verdier oppnår individet den radikaliserte nihilisme. Bare ut i fra den desillusjonerte tomhetstilstanden kan skapelsen av nye individbaserte verdier bli mulig. Gjennom å forkaste alt som svekker livskraften og slavebinder mennesket, kan individet forlate de kollektive tradisjonelle verdiene og frigjøres til seg selv. Den kritisk rensende dekonstruerende tesen om omvurdering av alle verdier baner veien for antitesen i form av den positive livsbejaende forkynnelsen av vilje til makt, den evige tilbakekomst av det samme og overmennesket. Übermensch er det åndsaristokratiske, frigjorte, vitale, autentiske og livskraftige individ som går sin egen vei gjennom den kreative skapelsen av en personlig livsfilosofi. Overmennesket makter å inkorporere og anvende med glede den kosmisk-eksistensielle doktrinen om den evige tilbakekomst av det samme. Det høyere mennesket, den frie ånd og de nye filosofer representerer maktviljen på sitt høyeste og mest vitale nivå. Det nye mennesket må bli helt igjen, finne tilbake til alle sine instinkter og være seg selv fult og helt, bli den man er. Med denne oppgaven har jeg forsøkt å få frem hva Nietzsche mener med omvurdering av alle verdier og overmennesket. Nietzsche er ofte vag når det gjelder å beskrive nøyaktig hva overmennesket er. Årsaken til dette er at overmennesket er et livsideal og en metafor som det enkelte individ skal inkorporere på sin egen autentiske måte. Nietzsche ønsker seg ikke disipler, men følgesvenner som realiserer seg selv på sin egen måte. Jeg har i denne oppgaven hevdet at Nietzsche inntar rollen som en type ”erstatningsteolog” gjennom sin fiksjonære figur Zarathustra. Han blåser opp sitt eget indre og gjør det til en slags religionserstatning. Denne heroiske hyperindividualisme utgjør hos Nietzsche en sakralisering av selvet. En beslektet hyperindividualisme finner vi også i dagens postmodernisme og i new age bevegelsen. Min oppgave går altså ut på å redegjøre for hele den eksistensielle prosess som skal lede til overmennesket som er en Gud for seg selv.