"Hun kan jo bli muslim når hun blir stor" : Om religiøs oppdragelse av barn i fosterhjem med et annet livssyn enn den biologiske familien

Abstract

Det er de biologiske foreldrene som har rett til å bestemme over sine barns religion, eller mangel på sådan, også når de bli plassert i fosterhjem. Barnevernet forsøker så langt de kan å plassere fosterbarn i familier med samme religiøse tilhørighet som foreldrene, men dette er ikke alltid mulig. Blant de nesten 7 000 fosterbarna i Norge har et økende antall utenlandsk bakgrunn. Særlig for barn fra etniske minoriteter kan det å finne matchende fosterhjem være vanskelig, men også barn med norsk bakgrunn kan ha en religiøs tilhørighet få andre har. Der plasseringer gjøres på tvers av livssyn pålegges fosterforeldrene å strekke seg langt i forhold til de biologiske foreldrenes ønsker omkring den religiøse oppdragelsen. I prinsippet er en fosterhjemsplassering alltid midlertidig, og dersom de biologiske foreldrene igjen anses å være skikket til å ivareta barnets beste, kan en tilbakeføring av barnet være aktuelt. Man kan tenke seg vanskelighetene som kan oppstå når fosterbarnet kommer hjem og ”ateistens sønn til og med ber aftenbønn”. Men hvordan skal man for eksempel som kristen kunne oppdra et barn til å bli muslim? Undersøkelser viser at foreldrenes religiøse standpunkt er den faktoren som har størst innvirkning på barnas livssyn. Når et barn plasseres i fosterhjem er det nettopp med tanke på at det skal få en mest mulig normal oppvekst og bli en del av fosterfamilien. Hvis barnet har lite kontakt med sine biologiske foreldre, er det store muligheter for at deres rolle som påvirkningskilde nummer en erstattes av fosterforeldrene. Sjansen for at barnet overtar fosterforeldrenes livssyn er betydelig større enn muligheten for å beholde de biologiske foreldrenes. Oppgaven tar for seg både formelle og mer praktiske sider ved dette temaet. Med de juridiske forholdene som bakgrunn, er det gjort intervjuer med foreldrene i 13 fosterfamilier for å finne ut hvordan de håndterer den religiøse oppdragelsen av fosterbarna. Videre blir dette sett i sammenheng med sosialisering og religionsbegreper, før det til slutt gis en kort anbefaling om hvordan man kan forholde seg til religion for å kunne møte fosterbarn med andre livssyn på en mest mulig konstruktiv måte.