Tjeneste og fortjeneste : en religionshistorisk studie av menigheten Kristen Tjeneste

Abstract

Denne oppgaven er en studie av den neokarismatiske menigheten Kristen Tjeneste som har tilholdssted i Stavanger. Kristen Tjeneste har vokst ut av den husgruppen som Trygve og Barbro Brekke etablerte i sitt hjem i 1978. Røttene kan imidlertid spores til Tore og Annie Lendes husgruppe på Bryne, og til den britiske restaurasjonsbevegelsen. I 1987 tok fellesskapet navnet “Kristen Tjeneste”, og i 1994 var menighetens lokaler på Forus klare til å tas i bruk. De siste ti årene har menigheten orientert seg sterkere mot trosbevegelsen. Dette går frem av menighetens formelle eksterne nettverk, og særlig i ungdomsarbeidet. Med utgangspunkt i eget feltarbeidsmateriale redegjør jeg for hovedtrekk i menighetens ideologi. Menigheten forkynner et skriptualistisk bibelsyn. Menneskesynet ligger tett opp til Kenneth E. Hagins lære, men er ikke like radikalt i læren om menneskets åndskarakter. Den ideologiske arv fra restaurasjonsbevegelsen kommer til syne i menighetssynet og i de eskatologiske forventningene. Flere forskere ser i dag sterke likheter mellom kristen karismatikk og New Age. I sin artikkel “The New Age Movement and the Pentecostal/Charismatic Revival: Distinct Yet Parallel Phases of a Fourth Great Awakening?” hevder Phillip C. Lucas at slike likheter skyldes en historisk fornyelse av kulturen. I kapittel 6 drøfter jeg de likhetstrekk Lucas peker på med utgangspunkt i Kristen Tjeneste. I tillegg til de likhetene Lucas peker på sammenlignes også bevegelsenes orientering mot samfunnet. Disse orienteringene kan oppsummeres som kulturkritikk og verdensbekreftende holdninger. Mine undersøkelser antyder at Lucas overdriver de likhetene, og at ideologisk mangfold og variasjon i praksis i de respektive bevegelsene nyanserer disse. Gjennom en kulturanalytisk tilnærming pekes det på at Kristen Tjeneste både avspeiler utbredde kulturelle verdier og representerer et inntak til å forstå samtidskulturen. Tendenser i kulturen er dermed synlige i menighetens lære og virksomhet. Samtidig som den kan tolkes som et symptom på at identitetsdannelsen har blitt vanskeliggjort i en (post)moderne kultursituasjon og et motsetningsfylt og mangfoldig religiøst liv.