| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Den offentlige hijabdebatten i Norge kom som en følge av en større europeisk diskusjon som startet i desember 2003, da Frankrike vedtok et lovforbud mot synlige religiøse symboler i offentlig grunnskole. Debatten vakte enorm interesse i norsk mediesammenheng, og var mangfoldig i den forstand at debattanter med forskjellige offentlige verv uttalte seg. Det var likevel et perspektiv som ikke ble tilstrekkelig belyst. Tildekkede muslimske kvinner hadde få eller bortimot ingen muslimske representanter som talte deres sak. For å gi et mer nyansert bilde av debatten og presentere en side som ikke ble tilstrekkelig belyst, har målet med oppgaven vært å gi denne delen av befolkningen en stemme.
Oppgaven bygger dermed på to kompletterende temaer, nemlig den offentlige hijabdebatten i Norge og muslimske kvinners oppfatninger og erfaringer rundt det å dekke seg til. Jeg har gjennomført et feltarbeid med fokus på ustrukturerte dybdeintervjuer blant tildekkede muslimske kvinner ved Universitetet og Høyskolen i Oslo, for å belyse den tredelte problemstillingen:
1). Hvilke temaer og argumenterer baserer deltakerne seg på i hijabdebatten? De viktigste temaene som blir diskutert og problematisert i debatten, er kriterier for muslimske kvinners fullverdige deltakelse i det norske samfunnet, kvinners rettigheter og integrering. Motstanderne argumenterer for et forbud, og mener hijab er et påtvunget, kvinneundertrykkende og seksualiserende plagg som uttrykker et politisk ståsted og hindrer integrering. Tilhengerne argumenterer derimot for at skautet er et uttrykk for et bevisst og personlig valg, og et tegn på deres religiøse tilhørighet. De påstår videre at muslimske kvinner blir respektert som likeverdige selv om de brukte hijab, og at et forbud vil resultere i en tilbaketrekking fra et motarbeidende majoritetssamfunn.
2). Hvordan påvirker medienes fremstilling muslimske kvinner? Mitt avismateriale viser at tildekkede kvinner nesten er usynlige i forhold til andre deltakere i hijabdebatten. Jeg har i den forbindelse undersøkt hvorvidt mine informanter føler seg utestengt fra debatten, eller om de selv har valgt å ikke stille opp, og i så fall hvorfor.
3). Hvordan stiller tildekkede kvinner seg til debatten, dens argumentasjon og fremstilling, og hvordan passer fremstillingen med kvinnenes egne fortellinger om å dekke seg til? Mine informanter mener den norske debatten er generaliserende og stereotyp. Kvinnene har et mer nyansert og mangfoldig perspektiv på tildekkingspraksisen enn det som kommer frem i mediene. De legger større vekt på majoritetens forpliktelse overfor tildekkede kvinner, og argumenterer for at tvang, undertrykkelse og manglende integrering også har røtter i det norske samfunnets holdninger. Kvinnenes synspunkter på debatten, gjenspeiles også i deres egne erfaringer med å ta på seg hijab. Alle har en individuell historie om det å dekke seg til, og hva som motiverer dem er forskjellig. | nor |