Messias i Hollywood - En religionshistorisk analyse av Independence Day

Abstract

Messias i Hollywood – En religionshistorisk analyse av Independence Day.

Jeg har undersøkt hva slags religiøsitet som kommuniseres i den amerikanske filmen Independence Day (1996). Jeg har blant annet fokusert på hvilke bibelske elementer filmen inneholder, samt hvilke nasjonalreligiøse amerikanske myter den videreformidler. Oppgaven har tre deler. Første del inneholder en kort beskrivelse av filmen, et filmreferat. Andre del er den historiske delen. Her gir jeg en fremstilling av USAs religionshistorie, med særlig vekt på den hvite protestantismens historie. Jeg beskriver blant annet hendelsene som førte til at den kristne gruppen puritanerne flyktet fra England og bosatte seg i Amerika. Puritanernes religiøsitet blir omtalt utførlig, siden deres spesifikke form for protestantisme har vært konstituerende for kristendommens senere utvikling i USA. Jeg vektlegger her særlig paktteologien; puritanernes tro på å være et utvalgt folkeslag som hadde inngått en pakt med Gud. Da puritanerne flyktet fra England, tolket de sin egen situasjon gjennom bokstavelige lesninger av fortellinger fra Det gamle testamentet. England ble dermed sett som Egypt og puritanerne så seg selv som Israelfolket. Bosettingene i det nye landet ble dermed tolket som en legemliggjøring av mosebøkenes Israel og Jerusalem. Disse forestillingene har lagt grunnlaget for det sosiologen Robert Bellah kaller civil religion, når et folkeslag tolker sin egen nære historie i et transcendent lys. Dette innebærer at dannelsen av nasjonen USA har blitt knyttet til fortellingene i mosebøkene. Nasjonen fikk en særegen religiøs betydning, og Bellah viser i boken The Broken Covenant hvordan forestillingen om at USA er det nye Israel har manifestert seg i landets kunst-, litteratur- og religionshistorie. Den tredje og lengste delen av oppgaven inneholder selve filmanalysen. Det mest sentrale momentet her, er en tolkning av filmen i lys av teoriene til litteraturviteren og teologen Northrop Frye. Frye hevder i boken The Great Code at Bibelen er den vestlige kulturens mest sentrale litterære verk, og at store deler av den vestlige skjønnlitteraturen kan leses som reformuleringer og videreføringer av mytene i Bibelen. Han presenterer en analysemodell og en myteteori som jeg benytter i analysen av Independence Day. Ved hjelp av Fryes teorier identifiserer jeg en lang rekke bibelske myter, fortellinger og karakterer i Independence Day. Dette knyttes sammen med Bellahs civil religion-begrep. Filmen leses dermed som en reformulering av både de bibelske mytene og den amerikanske skapelsesmyten; myten om at nasjonen USA har en særegen religiøs betydning. Ved siden av dette presenterer jeg filmens relasjon til det religiøse aspektet ved rase-, kjønns- og klasseproblematikken i dagens USA. Jeg viser også, ved hjelp av Roland Barthes’ semiologi, hvordan filmen transformerer de amerikanske nasjonalreligiøse myter og symboler: De tilhører ikke lenger bare USA, de tilhører hele verden.