Abstract
Den amerikanske forfatteren Coleman Bryan Barks (f.1937) har gjort den persiske sufidikteren Jalâl al-Din Rumi (d.1273) til den oversatte poeten som kommer i størst opplag i USA i dag. Dette har vært utgangspunktet for denne hovedfagsoppgaven. Coleman Barks har klart å formidle Rumi og hans diktning, som en person og en poesi, som ikke er avhengig av sin historiske og kulturelle bakgrunn. Den fremstillingen Barks gir av Rumi er nærmere New Age mest sentrale ideer, enn meningen i Rumis opprinnelige poesi. For å vise at dette er tilfelle, var det nødvendig å beskrive hva Rumis kontekst var. For å forklare hva sufismen, den islamske mystikken, er, ble det derfor i første rekke tatt utgangspunkt i hvordan mystikk kan defineres. Med bakgrunn i det vanskelig definerte begrepet mystikk, viste det seg videre mulig å vise hva sufisme er. Tradisjonen med å forklare sufismen som en kategori uavhengig av islam er lang, og det ble derfor gitt en innføring i denne tradisjonen. Dette ble gjort fordi det er en tradisjon Barks viderefører gjennom sitt prosjekt, ved å avislamisere og dekontekstualisere Rumi og hans diktning.
For å kunne vise at Barks oversettelser er svært nær New Age i sitt meningsinnhold, ble New Age historiske røtter og kjennetegn beskrevet. I sine utgivelser bruker Barks begreper hentet fra New Age, i tillegg til at han ofte fjerner vanskelige begreper, det vil si begreper knyttet til sufismens opprinnelige meningsinnhold. Det var derfor nødvendig å redegjøre for New Age kjennetegn. I tillegg til de historiske røttene som her er nevnt, forklarer New Age seg selv ut fra de beskrivelser, som i første rekke ble fremmet av Frankrike og Storbritannia gjennom deres imperialisme i Orienten, i ettertid definert som orientalisme. Dette ble beskrevet fordi New Age, samtidig med at de bruker de negative stereotypiene som en positiv beskrivelse av seg selv, også kritiserer sin egen samtid og kultur ved å benytte seg av de definisjoner som i første rekke ble proklamert av den vestlige verden. Den tradisjonen Barks kan plasseres inn i, har lange tradisjoner, og kan sammenfattes i det man kan kalle østliggjøringen av Vesten. Denne prosessen går i hovedsak ut på at en upersonifisert immanent gudsforståelse erstatter det personifiserte transcendente gudsbildet. Rumi og sufismen blir av Coleman Barks forklart som en universell kjærlighetsreligion, som fremhever en immanent gudsoppfatning. Dette er en bevisst prosess og kan defineres som synkretisme mellom sufisme og New Age. Resultatet blir en nysufisme der Coleman Barks formidler Rumi og hans poesi, som en universell kjærlighetsreligion, med Rumi som den fremste formidleren av dette budskapet.