Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven belyser forestillinger omkring kjønn og seksualitet i Osho-bevegelsen, og praksiser tilknyttet disse.
Jeg gjør først rede for Osho-bevegelsens historie, og hvordan bevegelsen kan plasseres inn i henholdsvis en østlig og en vestlig kontekst. For det første skisserer jeg forskjellige ideer og retninger innen indisk religion som jeg mener Osho har hentet inspirasjon fra. For det andre ser jeg Osho-bevegelsen som et uttrykk for vestlig kultur, med særlig vekt på nyreligiøse bevegelser og New Age. Så følger en generell presentasjon av Osho Commune International, med utgangspunkt i stedet, deltagerne og aktiviteter som finner sted.
I analysen ser jeg hvordan deltagerne er engasjert i to beslektede prosjekter; på den ene siden selvrealisering gjennom terapi, hvor deltagerne søker å kvitte seg med kulturelle normer og begrensinger, for å finne tilbake til et essensielt indre selv. På den andre siden omhandler dette prosjektet et oppgjør med seksuelle normer som deltagerne søker å frigjøre seg fra, og hvor det forutsettes at man skal finne tilbake til en naturlig seksualitet. I stedet for tradisjonelle former for samliv, er parforhold i Osho-bevegelsen nært knyttet opp til terapi og til et selvrefleksivt prosjekt. Samtidig er kroppen en primær arena for refleksiv oppmerksomhet i mange praksiser som finnes i Osho Commune International. Bakgrunnen for dette er forestillingen om at spirituell realisering bedre kan oppnås med utgangspunkt i det kroppslige og emosjonelle, enn i sinnet og intellektet. I oppgaven ser jeg hvordan det terapeutiske og seksuelle frigjøringsprosjektet i ashramen kan sees i lys av forestillinger om selvet og seksualitet i moderne vestlig kultur.
I analysen ser jeg også hvordan femininitet og maskulinitet utgjør viktige kjønnskategorier i Osho-bevegelsen, og hvor det første er knyttet til et frigjøringsprosjekt, mens det siste i stor grad representerer bevegelsens kulturkritikk. I denne forbindelse spør jeg hvilke forventninger først og fremst kvinner møter i forhold til seksualitet, spiritualitet, makt og ledelse. Jeg belyser også hvordan forestillingen om kjønn som polaritet kommer til uttrykk i ideer om renhet og urenhet i bevegelsen.
Til slutt ser jeg Osho-bevegelsen i lys av moderniteten som kulturform. Osho ønsket å skape et idealsamfunn uten hierarki og dogmer, med vekt på det frigjorte individet. Likevel har Osho-bevegelsen vært preget av en svingning mellom individuell frihet og sosial kontroll. Dette undersøker jeg i lys av kjønnskategorien.