Abstract
Denne oppgaven tar for seg den katolske kirkens rolle og funksjon i Argentina i dag. Oppgaven er delt i to deler. Første del tar for seg de interne endringene innen kirken på verdensbasis, som kom med 2. Vatikankonsil mot slutten av sekstitallet. Da skjedde det en desentralisering av kirken, som ga mulighet for utviklingen av en lokal teologi basert på en latinamerikansk verdensforståelse, frigjøringsteologien. Videre omtales de endringene som har skjedd i den argentinske kirken på nasjonalt plan. Sentralt her er endringene i det argentinske statssystemet på åttitallet, der militærregjeringen gikk inn for endringen i av velferdsstaten til en nyliberal stat, hvor det er markedskreftene som styrer. Dette ga grunnlag for en sterk framvekst av organisasjoner innen den tredje sektor, som arbeider innen helse og utdanning. Dette ga også en oppblomstring hos den katolske kirken i Argetina. Det finnes en sammenheng mellom de sivile samfunnsorganisasjonene og kirkens arbeid på lokalplan, der det sosiale arbeidet står i sentrum. Kirkehierarkiets viktigste funksjon er i dag av en mer administrativ art, framfor en åndelig veiledende funksjon.
Hovedpunktet i oppgavens andre del er de aktive lekfolks syn på egen religiøsitet og deres forhold til kirken som institusjon, slik det kom fram under feltarbeid utført i en menighet i Buenos Aires. På menighetsplan tilbyr kirken en mengde aktiviteter, både religiøse og sekulære. De som engasjerer seg aktivt er som regel fra nabolaget rundt kirken, og kommer dit av ulike årsaker. Flertallet har engasjert seg gjennom tilfeldig deltakelse i aktivitetene og har blitt værende på bakgrunn av det sosiale engasjementet. Kun få oppgir å ha tatt initiativ til å engasjere seg ut fra et genuint religiøst motiv. Det religiøse engasjementet er som regel noe som vokser fram etter en tids aktivitet i menigheten.
Oppgaven forsøker å vise en sammenheng mellom de endringene som skjedde i den katolske kirken på sekstitallet og den tilnærmingen til kirken og religionen som finnes hos dagens aktive lekfolk. Først og fremst er de opptatt av å utvikle en personlig religiøsitet som passer deres eget temperament og hverdagsliv. Det sosiale arbeidet oppfattes som selve bærebjelken i religionen. Det har skjedd en forskyvning av tyngdepunktet i katolisismen bort fra sakramentene og de offisielle ritualene, mot et utadrettet sosialt engasjement og et fokus på arbeidet for de fattige. Misjon og sosialt arbeid oppleves som ett og samme konsept, og er det mest sentrale punkt både i forhold til kirkens funksjon og den personlige religiøsitet, slik de aktive i menigheten oppfatter det.