Undergangsfortellinger : En sammenligning av jødisk-kristen og moderne ikke-religiøs apokalyptikk med utgangspunkt i to romaner fra etterkrigstidens USA

Abstract

Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan en moderne ikke-religiøs apokalyptikk har benyttet seg av materiale kjent fra den jødisk-kristne apokalyptikken. Hvilket innhold har de moderne forfatterne valgt å videreføre og hvordan har de gjort det? Oppgaven er en sammenligning av et utvalg apokalyptiske tekster fra Bibelen og to romaner skrevet i USA på 1950-tallet. Etterkrigstiden i USA var preget av frykt for en ny verdenskrig som kunne bli den siste, utslettende krigen og dette finner vi igjen i mye av litteraturen som ble skrevet. Som et land med en stor kristen befolkning er det ikke overraskende at forfatterne hentet inspirasjon fra de jødisk-kristne apokalypser.

Jeg har valgt ut to romaner som ligger til grunn for sammenligningen, begge fra sjangeren science fiction. Dette er Richard Mathesons I Am Legend (1954) og Pat Franks Alas, Babylon (1959). I Am Legend er kanskje like mye en skrekkroman som en apokalyptisk roman og forteller om en postapokalyptisk verden hvor menneskeheten er så godt som utryddet og vampyrer har tatt over. Hovedpersonen, Robert Neville, er det eneste gjenlevende mennesket og vi følger ham gjennom hans daglige gjøremål. Han dreper vampyrer, leter etter forsyninger, forsøker å forske på vampyrene og drikker whisky og lytter til musikk. Og tenker, på fortid og nåtid og fremtid. Alas, Babylon handler om en liten by i Florida som blir isolert fra omverdenen etter en kort krig som har lagt landet i ruiner. Vi følger innbyggerne, med hovedpersonen Randy Bragg i spissen, gjennom deres nye hverdag i et postapokalyptisk USA. Mye handler om å skaffe mat og å bygge opp igjen det lille samfunnet.

Jeg har sammenlignet innhold i disse romanene med innhold i apokalyptiske tekster fra Bibelen, hovedsakelig Johannes’ åpenbaring, med myteteori som utgangspunkt. Myter er her definert som viktige og hellige fortellinger som overlever fra generasjon til generasjon og som kan finnes igjen også utenfor religionens verden, i blant annet litteratur og film. Jeg har funnet mye likt i oppbygning og innhold, men også mye som er ulikt. Romanene er generelt mer pessimistiske enn bibeltekstene, og selv om Alas, Babylon ender håpefullt, er undergangene som beskrives noe som fryktes. Det er ikke profetier som ender i en ny himmel og en ny jord og frelse for de utvalgte, slik som i Bibelen.