Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:19:37Z
dc.date.issued2003en_US
dc.date.submitted2003-12-12en_US
dc.identifier.citationStuenæs, Ingrid. Ramadan Mubarak! . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23950
dc.description.abstractÅ faste innebærer å avstå fra mat og drikke. Religiøs faste innebærer som regel også seksuell avholdenhet. Koranen (sure 2:183-187) pålegger alle muslimer å faste i måneden ramadan. Denne hovedoppgaven handler om ramadan-fasten slik den praktiseres og forstås av muslimske kvinner i Oslo. Hovedspørsmålene oppgaven forsøker å gi svar på er som følger: Hva er forholdet mellom disse kvinnenes praksis og religionens normative fasteregler? Hvordan skiller kvinners faste seg fra menns faste? Hva skiller ramadan i Oslo fra ramadan i et muslimsk land (hovedsaklig Pakistan og Marokko)? Det empiriske materialet er basert på samtaler med muslimske kvinner, og observasjon i to moskeer, i forbindelse med ramadan 2000 og ramadan 2002. Faste i ramadan er en religiøs plikt, og dette er den viktigste årsaken til at mine informanter faster i denne måneden. Andre begrunnelser for å faste, for eksempel for å føle solidaritet med fattige, fordi faste er helsefremmende og rensende, fordi Allah vil belønne den som faster rikelig, er viktige men sekundære. Livet i ramadan er preget av at kvinnene faster fra daggry til solnedgang, men også at den religiøse aktiviteten generelt øker. Å faste skal innebære at man må anstrenge seg. Kvinnene legger mer innsats i å gjennomføre de fem daglige bønnene, og gjerne mer. Mange går til tarawih-bønnen i moskeen, der Koranen leses i sin helhet i ramadan. Moskeene har ekstra stort oppmøte til bønnene i ramadan-måneden, også fra kvinner. Muslimske kvinner i Europa går oftere, og er mer aktive, i moskeen enn kvinner i muslimske samfunn tradisjonelt har vært. Denne tendensen bekreftes av materialet denne oppgeven bygger på. Tradisjonelt er gjerne fastemåneden også preget av god mat, og av at venner og familie besøker hverandre oftere. Det å lage mat til andre fastende i ramadan blir ansett som en god gjerning, som også vil bli belønnet av Allah. Den sosiale dimensjonen er viktig, og i Oslo har moskeene en viktig sosial funksjon. Ifølge kvinnene jeg har møtt legges det mindre vekt på forberedelser og matlaging her enn det som er vanlig i hjemlandene. Flere av dem understreker at nøkternhet og moderasjon, også etter at fasten er avsluttet for dagen, er en viktig del av ritualet.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleRamadan Mubarak! : faste blant muslimske kvinner i Osloen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-01-26en_US
dc.creator.authorStuenæs, Ingriden_US
dc.subject.nsiVDP::153en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stuenæs, Ingrid&rft.title=Ramadan Mubarak! &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-8369en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo15555en_US
dc.contributor.supervisorKari Vogten_US
dc.identifier.bibsys040653447en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata