| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Formålet med oppgaven er å se nærmere på hvordan forfedredyrkelsen blir uttrykt gjennom familieritualene i Korea. Jeg har oversatt deler av familieritualhåndboken Gwan-hon-sang-je (myndighets-, bryllups-, begravelses- og offerritualer) fra koreansk til norsk. Gwan-hon-sang-je er en koreansk oversettelse av den kjente familieritualhåndboken Saryepyeollam, skrevet på klassisk kinesisk av den konfusianske lærde Yi Jae (1680-1746).
Under Joseon-dynastiet (1392-1910) ble hele samfunnet preget av konfusiansk tenkning som vektla ritualer. Oppgaven innledes med en kort oversikt over konfusianismen i Koreas historie. Jeg setter Gwan-hon-sang-je i historisk kontekst, og gir en analyse av boken. Den er ikke bare en ritualhåndbok som forklarer hvordan ritualene skal utføres, men avdekker også en verden av forestillinger og holdninger, ikke minst vedrørende forfedrenes status og familiens struktur.
Eldre familieritualhåndbøker som hadde sin opprinnelse i Kina, kunne ikke uten videre brukes i Korea. Ritualformene var ikke fastlagte. De lærde hadde derfor en viktig rolle i standardiseringen av ritualer der de ønsket å ivareta de nedarvede koreanske tradisjonene. Det som legitimerer ritualene som konfusianske er idealene, ye (rituell, moralsk korrekte handlinger i alle relasjoner) og hyo (å vise omsorg overfor foreldrene).
Med utgangspunkt i Saryepyeollam ser jeg på Regler for familieritualer , et presidentdekret fra 1973, som er myndighetenes anbefalinger angående familieritualer.
Sammenligningen viser at mange ritualformer har endret seg i takt med livsstilen, mens noen former er blitt bevart. I begge tilfeller har det foregått en omfattende tilpasningsprosess. Forfedrenes hellige status som tidligere inngikk i alle de fire familieritualene, bevares i dag kun i begravelses- og offerritualene. Til tross for at familieritualene ikke lenger har den samme sentrale stilling som i Joseon-perioden, er fortsatt forfedredyrkelsen et sentralt religiøst aspekt i de fleste koreaneres liv, uavhengig av hvilken religion de for øvrig bekjenner seg til.
I følge Paul Connertons er det kroppslige uttrykk det essensielle i en kollektiv- hukommelse som bidrar til å bevare og videreføre tradisjoner. I så fall vil de konfusianske idealene ye og hyo, uttrykt i talespråk, kroppsspråk og rituelle handlinger bli oppfattet som en tradisjon. Dette forklarer hvorfor så mange utfører offerritualene til forfedrene i dag, og hvorfor forfedredyrkelsen blir oppfattet som en sentral tradisjon av koreanere. | nor |