Abstract
Feministisk vitenskapsteori forsøker gjennom mistankens hermeneutikk å avsløre religionenes androsentrisitet. Gjennom å dekonstruere de etablerte religionene, myter og fortellinger om gudinner og kvinner, mener feministiske forskere å finne at disse ble utformet i en androsentrisk kontekst. Den påståtte universelle gyldighet av kvinners underlegenhet blir tilbakevist. Gjennom forskning, men også fiksjon leter kvinner etter et mer positivt kvinnebilde. Av den grunn forsøker kvinner enten å forandre religionene innenfra, de forlater religionene eller søker andre steder. Noen kvinner søker Gudinnen. I denne oppgaven forsøker jeg gjennom dybdeintervjuer av ni norske kvinner å undersøke kvinners forhold til Gudinnen og hvilken betydning dette har hatt for vårt forhold til oss selv og vårt livssyn. Jeg intervjuet de av mine venninner som er interessert i dette temaet. Ingen av dem tilhører Wicca eller andre Gudinnespirituelle retninger, men har gjennom interesse for religion og spiritualitet fått et forhold til Gudinnen. Fordi jeg valgte å intervjue mine venninner føltes det helt nødvendig å finne en religionshistorisk tilnærming som ivaretar deres integritet.
I del 1 diskuterer jeg den feministiske vitenskapsteoriens refleksive tilnærming. Den feministiske forskeren Donna Haraway utvider refleksivitet til diffraksjon, det å se i et prisme, og understreker at vi skal la informantene komme til orde slik at vi ser fra ulike vinkler og ikke bare gjennom den ene autonome forskers blikk. I del 2 diskuterer jeg bruken av feministisk vitenskapsteori i studiet av religion og undersøker også hvordan feministiske forskere og forfattere dekonstruerer myter og fortellinger om gudinner og kvinner. I del 3 lar jeg informantene inngå i en samtale om Gudinnens betydning. Tross informantenes ulike personlige forhold til Gudinnen, deler de mange tanker og erfaringer. Kunnskapen om og forholdet til Gudinnen har endret deres syn på kvinner og gitt dem mer selvtilit, kraft og styrke. For de fleste av informantene har det også gitt grunnlag for politisk engasjement for kvinne- og miljøsaker. Kunnskapen om et mulig fredelig prehistorisk samfunn der Gudinnen var høyeste guddom, har gitt håp om at en bedre verden er mulig. Kvinners forhold til Gudinnen framstår som en velutviklet blanding av tro på kvinnen og tro på Gudinnen, hvor Gudinnen blir fellesbetegnelsen for de kvinnelige verdiene; fred, solidaritet, evne til empati, vennskap, latter og glede over livet.