Abstract
I denne oppgaven vil vi se nærmere på spørsmål om frelse og helbredelse i to religiøse grupper hvor disse begrepene synes å flyte over i hverandre. Den nykarismatiske, Vineyardbevegelsen, er trygt forankret i kristen tradisjon, men hevder at legemlig helbredelse er lovet oss gjennom Kristi frelsesverk på korset, og at man ved å ta denne gaven i bruk kan bringe flere mennesker frem til den sjelelige helbredelsen, frelsen. Bevegelsens fremste teolog, John Wimber, mener dagens kristne bør benytte seg av den fulle bredden av guddommelige nådegaver, men av disse har helbredelse likevel fått en helt spesiell plass blant wimberistene, på samme måte som tungetale tradisjonelt har preget pinsebevegelsen. Lysarbeidere er nyåndelige helbredere som mener at så vel det enkelte mennesket som menneskeheten i sin helhet, kan oppnå frelse og helbredelse dersom man erkjenner sin iboende, guddommelige natur. De anser seg selv som opplyste vesener som praktiserer helbredelse, men som også spiller en rolle i et langt større frelsesdrama som har som mål å bringe menneskeheten inn i en ny, åndelig tid.
Vi vil se nærmere på likheter mellom disse to gruppene, men vi vil også postulere et vesensskille mellom dem hva angår autoritet i så vel frelses- som helbredelsesspørsmålet. Videre vil vi drøfte deres fremtid i lys av religionssosiologene, Paul Heelas og Linda Woodheads, prognose om en åndelig revolusjon. Vil subjektiv åndelighet fortrenge organisert religion, eller har grupper som Vineyard det som trengs for å forhindre en slik utvikling?